I tiden 1890-1918 skrev mange voksenbokforfattere i Norge også for barn. I 1905 kom det ut 50 bøker for barn og ungdom i Norge, og av disse var 30 skrevet av norske forfattere.

Av James Fenimore Coopers indianerbøker kom den første på norsk i 1909.


Johanna Spyris Heidi kom første gang i norsk oversettelse i 1882, siden fulgt av mange utgaver, så det var en kjent bok for barn i 1905.

Likeledes var Jules Verne som døde i 1905 kjent, for eksempel for fortellingen om Kaptein Grants barn.

Robert Louis Stevenson ble født i 1850, og Skatten på Sjørøverøya kom ut i 1883. Senere fulgte bl. a. Kidnappet og Dr. Jekyll og Mr. Hyde. "Den sorte pil". En fortælling fra rosekrigenes tid" kom i 1903.
Mange av disse bøkene er klassikere og kommer i nye utgaver med jevne mellomrom.

Mark Twain som egentlig het Samuel Langhorne Clemens ga ut Tom Sawyer i 1876 og Huckleberry Finn i 1884, så det var kjente bøker for norske barn i 1905 i dansk oversettelse. De norske utgavene kom i henholdsvis 1922 og 1930.

Alexandre Dumas De tre musketerer og Greven av Monte Christo kom ut i 1844-1845, så de hadde vært lest i over 50 år.

Rudyard Kiplings Jungelboka som kom ut første gang i 1884 er en av de bøkene som er aller best kjent også i våre dager.

Charles Dickens David Copperfield, Oliver Twist og "Lille Dorrit" hadde vært på markedet siden midten av 1800-tallet.



Lewis Carroll: Else i eventyrland (1903). Av denne klassiske barneboken har det kommet mange ulike utgaver både i Norge og andre land.De fleste med original illustrasjoner av John Tenniel, men også andre illustratører har bidradd i forskjellige versjoner.
Boken fortsettes i "Gjennom speilet".



De fleste av disse bøkene var først kjente som voksen litteratur, og ble senere bearbeidet til utgaver for barn og ungdom. Mange av disse bøkene kjennes av dagens barn også gjennom filminnspillinger.

I syv år redigerte Nordahl Rolfsen Illusteret Tidende for Børn (1885-1894) hvor han la vekt på å presentere norsk litteratur for barn ofte ledsaget av illustrasjoner av høy kunstnerisk kvalitet. Dette overførte han til det store leseverket : Læsebog for folkeskolen som kom i fem bind i årene 1892-1895, og som ble det grunnleggende i norsk skole frem til slutten av 1950-tallet. Nordahl Rolfsen ønsket å gjøre norske skolebarn kjent med kulturarven, både den norske, og den utenlandske. Ikke bare teksten, men også illustrasjonene skulle være av beste kvalitet. Mange ulike utgaver har fulgt i kjølvannet av den første, i begge målformer.
I forbindelse med Gyldendal Norsk forlags 50-års jubileum ble denne faksimileutgaven av første bind fra 1892 som presenteres her utgitt.
(ag: b-u)

De to kameratene Peter Chr.Asbjørnsen og Jørgen Moe bestemte seg for å gi ut de norske folkeeventyrene, som var blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon i bokform, og det første heftet kom i 1841. De norske samlerne hadde brødrene Jacob og Wilhelm Grimm i Tyskland som forbilder. Deres første samling forelå allerede i 1812.
De norske folkeeventyrene kom i stadig nye utgaver, og flere av tidens kjente kunstnere ga sitt bidrag til de illustrasjonene vi kjenner så godt.
Både Asbjørnsen og Moe hadde andre jobber hvor skriving var viktig. Asbjørnsen fortsatte også med eventyrutgivelser etter at Moe ofret seg for sin prestegjerning, både på egen hånd og sammen med Jørgen Moes sønn Moltke.

Dette er den første av Bjørnsons bondefortellinger, og den er blitt lest og leses av barn i Norge fremdeles: Øyvind het han og gråt da han ble født, men det er ikke langt mellom gråt og latter hos gutten. Øyvind og Marit var små barn da de traff hverandre første gang, og Øyvind bytter bort bukken sin for en smørkringle.
Kjærligheten mellom disse to fra så forskjellige samfunnslag begynner her.
Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger, bl.a. Arne og Synnøve Solbakken har kommet både i samlinger og separatutgaver

Denne boken kom litt tidligere enn 1905. Den er sattt med gotisk skrift, og må leses høyt av de voksne. Lille Ida lever sorgløst sammen med mor og far. Hun er frisk og rask og fantasifull; hun sprudler av livsglede og lekelyst. Hun får både kjærlighet og varme fra sine foreldre. Men én
dag begynner de voksne å snakke om opplæring og skole. Det kan ikke Ida helt forsone seg med; hun liker ikke strenghet og lekselesing. Å bli ”oppdratt” har aldri vært enkelt, verken i 1905 eller 2005.

Bernt Lie bygger det han skriver om på egne barndomsopplevelser. Guttenes og de voksnes verdener er langt fra hverandre. Her er mye glede i lek, men også bitterhet og skuffelse over de voksnes uforstand og urettferdighet.

Svend er tilsynelatende en ganske alminnelig gutt som ikke trives særlig godt på middelskolen hvor guttene var priviligerte, og hvor det ble ventet av dem at de skulle ta skolen alvorlig. Den var veien til arbeid og karriere. Fusk var uhørt, så Svend lever i stor angst da han nettopp har fusket, løyet og brent brevet rektor har sendt med hjem til faren.

Fire gutar, to par brør, lever i si verd, full av fantasi og leik heime på garden, ved sjøen, i skog og mark. Dei vaksne bestemmer, og det er dei som set grenser for gutane sin aktivitet. Gutane veit godt kvar grensene går, men dei kan tøyast, og i nokre høve til og med overskridast. Framhaldet av denne boka "Kvitebjørnen" kom ut i 1906.

Rasmus Løland var redaktør av Norsk Barneblad frå 1902, så han bestemte kva som skulle stå i bladet også i 1905.

En kjærlighetshistorie for unge piker med en humoristisk brodd og ikke uten opprørsk sinn. Tertit er omkring 17 år, og skal oppholde seg på gården Krogsgaard der kandidat Brandt bor. Tertit er en frisk og morsom ung kvinne, rask i replikken og med mye selvironi. Hun mangler heller ikke øye for andres særheter, og kommentarene faller. Hun må tåle svar tilbake, men det hindrer henne ikke i å holde fast ved sin vitalitet. Leseren aner en voksende følelse for Brandt, noe som blir problematisk da hun mener å tro at han er bestemt for en annen.
Fortsettes i Lille fru Tertit Chra. 1906

Barbra Ring skrev sin første bok om Babben. Den kom ut i 1904, og het Babbens dagbok.

SCOTT, GABRIEL (1874-1958)
Det flyvende bord
Chra. 1905
(ag:u) Med tegn. av Arnold Thornam.
Nyeste forkortede utgave 1954

Da den gamle dikter var vel i jorden skulle eiendelene auksjoneres bort. Det gamle rødmalte vingebordet med skuffen hvor dikteren hadde gjemt sine skjønneste ting, ble kjøpt av en lystig skredder. Da han ville åpne skuffen med makt, foldet bordet ut sine veldige vinger og fløy ut av vinduet med skredderen, buksen, saksen og nålen.

Her gir forfatteren et bilde av seg selv og sitt barndomsmiljø.

De mest kjente av Gabriel Scotts bøker for barn: Sølvfaks, Kari Kveldsmat og Hollender Jonas kom ut i årene etter 1905.

I denne samlinga finst fem ulike forteljingar som byggjer på forfatttaren sine eigne barndomsminner. Hovudpersonen heiter Per, og sogene har ein eg-forteljar.

Teksten til Berre ein hund i denne utgåva er litt forkorta og omskriven, så vil ein ha ein heil uavkorta versjon, må ein gå til ei anna utgåve. I andre del av boka ”Han Per” av Jens Brekke, seier han at han har fått god hjelp av andre Sivle-biografar til å forrtelje dagens lesarar om denne norske forfattaren som skreiv mest for vaksne, også dikt.

Som barn er det spennende å samle på ting, ikke bare små rare bruksting. Nei man kan også putte hiostorier ned i et skrin i all hemmelighet. Slik denne forfatteren gjorde. Senere delte hun historiene sine med leseren. Hun forteller levende om episoder fra barns hverdag og kaller frem både latter og tårer. Vi ser for oss hvordan små jenter blir pyntet til selskap, med nykrøllet hår og stive skjørt. Å få håret krøllet med glovarm tang var ikke helt ufarlig heller.

Innleiingskapitlet i denne boka: Fyrste ærend er kome med både i Nordahl Rolfsens leseverk og hjå Andreas Austlid. Boka fortel om Halvard sin dag heime og på skulen. Kapitla kan lesast som eigne små forteljingar. Kristen Stalleland er stiftaren av Norsk Barneblad. Heilt åleine og med små midlar ga han i 1886 ut Sysvorti, fyrste barneblad på landsmål. Frå 1891 fekk det navnet Norsk Barneblad, og det er det einaste norske barnebladet som kjem ut framleis.

WERGELAND, HENRIK(1808-1845)
Vinterblommer i barnekammeret
Chra. 1895
(ag:a,b)
Tredje illustrerede utg. ved Elling Holst og Eivind Nielsen.

Første utgave av denne samlingen kom i 1840. Her er mange dikt , men her finnes også eventyr.Boken som inneholder både bearbeidelser og oversettelser, har en religiøs undertone som var vanlig i bøker for barn på Henrik Wergelands tid.
I 1945 og 1993 kom Barnas Wergeland som inneholder mye av stoffet fra Vinterblommer i barnekammeret i moderne språkdrakt. Illustrert av Guy Krohg.

I våre dager huskes Hanna Winsnes for sin kokebok, men hun skrev mye annet, spesielt for voksne. For barn var det dikt og fortellingen "Aftnerne på Egelund" hvor fru Lind oppdrar og underviser fire småpiker mellom 8 og 11 år. Om kvelden samles de til samtale og opplesning, og her legges stor vekt på at først kommer arbeid, og så fornøyelser. Til tross for sin tydelige oppdragende hensikt, var boken svært populær blant jenter. Helt frem til 1923 kom den i nye opplag.

Maja er på vei sørover med båt. Det er ingen hyggelig tur. Ingenting å glede seg til eller se frem til. Hun reiser helt alene, ikke en gang lillebroren Andreas er med. Han er på vei til Bergen. Nå skal de bo på hver sitt sted. Langt fra hverandre. Majas mor døde tidlig, nå er også faren død, druknet i Nordland. Maja er fortvilet, men hun må klare seg. Besteforeldrene venter på henne, hun skal bo hos dem. Det blir ikke lett for Maja med en bestemor som får tilnavnet ”Dommernes bok”.

ZWILGMEYER, DIKKEN
Vi børn
Chra.1890
(ag:u)

I denne boken introduserer Dikken Zwilgmeyer sin mest kjente hovedperson Inger Johanne. I 19 av hennes barne-fortellinger er Inger Johanne gjennom-gangsfigur. Hun representerer en ny jentetype. Aktiv, viljesterk og selvstendig blir hun den naturlige leder i kameratflokken. Hun er følsom og har stor evne til empati, så det er kort vei mellom glede og fortvilelse i Inger Johannes verden.
Dikken Zwilgmeyer var embetsmannsdatter, og i likhet med henne selv lar hun Inger Johanne være datter av byfogden i en by svært lik hennes egen, Risør, hvor hun ble boende store deler av sitt liv.

Sidsel og broren Jakob sitter på husmannsplassen Kikut og drømmer om hvor de vil ha tjeneste når de blir voksne. Sidsel ønsker seg til storgården Hoel, og dit kommer hun da moren dør. Først blir hun gjeterjente hos den mektige husfruen Kjersti, og så spørs det om hun blir festet som budeie etter konfirmasjonen. Det er Sidsels barneår i et stabilt og trygt bygdesamfunn med sterke motsetninger mellom fattig og rik forfattteren gir et bilde av her.
Hans Aanrud skrev både for barn og voksne. Av barnebøker kom de fleste etter 1905, for eksempel Sølve Solfeng i 1910, og En odelsbonde og andre fortellinger for barn i 1917.