Hans
Christian Andersen ble født i Odense på Fyn 2. april
1805. Foreldrene var skomaker Hans Andersen og konen Anne Marie.
Ved dåpen skrek lille Hans
Christian så voldsomt at presten mumlet: ”Det barnet
skriker da som en katt”. En av fadderne prøvde å
trøste moren med at jo høyere gutten skriker, desto
vakrere sangstmme vil han få.. Han fikk rett, for det viste
seg snart at Hans Christian ble svært glad i å synge,
og stemmen var virkelig god.
Hans Christian hadde gode og omsorgsfulle
foreldre, og en snill farmor, som snart oppdaget at gutten var
ganske spesiell. De bekymret seg over at han ikke lekte med jevnaldrende
kamerater. Når han var ute, gikk han helst for seg selv,
men stort sett satt han hjemme i stuen og lekte med dukketeateret
sitt og sydde nye klær til dukkene. Når han ikke gjorde
det lå han i sengen og drømte og
fantaserte.
”Hva skal du bli når du blir
stor Hans Christian”, spurte moren en gang og fikk til svar:”Jeg
vil bli berømt!” Selv om begge foreldrene arbeidet
var det langt fra overflod i huset i Munkemøllestræde.
Både moren og faren var mange ganger beskjedne i matfatet,
for at sønnen skulle slippe å sulte.
På fattigskolen som Hans Christian
gikk på var fagene religion, skriving og regning, og det
interesserte ham ikke særlig. Derimot elsket han å
lese, spesielt skuespill, Ludvig Holberg var yndlingsforfatteren.
Han hadde en fantastisk opplevelse som ganske liten; han fikk
pynte seg i sin fineste stas og gå i teateret med mor
og far.
Etter hvert begynte han å
skrive skuespill selv som han oppførte med dukkene sine,
og han ble kjent med en dame i nabolaget som hadde bokhyller
fulle. Hit fikk Hans Christian komme og låne bøker,
og han leste høyt for Madam Bunkeflod og svigerinnen
hennes både titt og ofte. Han oppførte skuespill
for dem, og fikk ros og oppmuntring.
Farens høyeste ønske
for sønnen var at han skulle gå på latinskolen
og komme lenger i livet enn ham. På fattigskolen ble han
ertet og plaget av klassekameratene. ”Han er like skrullete
som bestefaren dere vet, han med blomstene i håret."
Det var en sorg både
for farmoren og resten av familien at det ikke hadde gått
så bra med farfaren til Hans Christian. Farens foreldre
hadde vært velstående bønder, men plutselig
gikk alt galt. Det var grunnen til at faren ikke hadde fått
gå på latinskolen.
Da Hans Christian var 11
år døde faren, og det ble enda vanskeligere for
moren å få endene til å møtes. Etter
tre år giftet hun seg igjen med Nils Jørgensen
Gundersen som overtok mannens skomakerverksted. Han var ikke
særlig arbeidsom, og han brydde seg lite om den underlige
stesønnen.
Da Hans Christian skulle konfirmeres
var han den siste som fikk lese for stiftsprosten, og det var
både han og moren svært fornøyde med. De
andre fattigungene leste for kapellanen.
Av farens gamle frakk ble det sydd konfirmasjonsdress til ham.
Det var stor stas, men aller best var støvlene, for det
var første gang i sitt liv han fikk støvler.
Moren bekymret seg mer og mer over at Hans Christian bare ville
lese, drømme, fantasere og opptre. Hun fikk ham til å
ta arbeid, først på tøyfabrikken, og så
på tobakksfabrikken, men gutten trivdes ikke. Han likte
seg når han ble bedt om å opptre og synge for arbeidskameratene,
men han tok det svært ille opp da de begynte å erte
ham for den lyse jente-sangstemmen.
Da Hans Christian var 14 år
ville moren at han skulle begynne i skredderlære, men
gutten prøvde å overtale henne til å la ham
få dra til København, hans drømmers mål.
Hun ga til slutt etter, men først ba hun en ”klok
kone” om å spå sønnens fremtid.
Den gamle konen sa at Hans Christian skulle bli en stor mann.
”Til ære for ham skal en gang Odense by bli illuminert.”
Naboene og alle som fikk høre at
moren lot 14 åringen dra til København som lå
så langt borte og var så stor og farlig, rystet
på hodet. Moren forsvarte seg med at hun ikke trodde han
ville komme lenger enn til Nyborg, men der tok hun feil.
Hans Chrstian kom til København, og siden reiste han
mye lenger. Han skulle ofte ha farens ord i tankene: ”
Det er deg selv som skal avgjøre hva du vil bli her i
verden”.
Spåkonen fikk rett:
Fattiggutten fra Odense ble verdensberømt, men før
det gikk også hans egne ord i oppfyllelse: ”Først
lider man skrekkelig mye vondt, og så blir man berømt”.
Skomakersønnen fra Munkemøllestræde
ble verken skuespiller eller danser som han ønsket så
sterkt, nei han ble dikter – eventyrdikter. Den stakkars
stygge andungen var blitt en svane.
H.C. Andersens egen beretning
om barndomstiden i Odense. Forkortelsene i denne utgaven er gjort
i samarbeid med Ib Spang Olsen. Av og til er enkelte avsnitt utelatt,
andre ganger bare setninger. Ib Spang Olsens illustrasjoner er
fine og utfyllende supplementer til teksten.
Her fortelles i korte
trekk om H.C. Andersens liv fra barndom til alderdom. Ved siden
av å gå inn i noen av de mest kjente eventyrene, nevnes
også at han skrev dikt, skuespill og romaner.
FÆRDEN, ELSE
H.C.Andersen - den modige andungen
Cappelen, 2005
(ag:u) Ill. av H.C. Andersen.
Det begynner med at Hans Christian som 14-åring forlater Odense
for dra til København og bli berømt, og fortsetter
med at han i rikelig monn får erfare at kunstens vei er tornefull.
Boken er illustrert med H.C. Andersens egne papirklipp.
Heile
livet til den store diktaren vert skildra her. Dei første
eventyra han skreiv var for barn, men dei fleste meinte han høvde
best for vaksne. I denne boka er eit kapittel om Riborg Voigt,
som var diktaren sin første kjærleik. Til henne skreiv
han diktet ” Jeg elsker dig.” som Edvard Grieg har
sett melodi til.
Om livet til H.C. Andersen
frå han var fattig skomakarson i Odense til han vart verdskjend
diktar. Bak i boka er eit mimestykke frå Keisarens nye
klede.
Bøker
av H.C. Andersen:
H.C. Andersen inviterer deg inn i sin
eventyrverden. Han åpner ofte historien med en henvendelse
til oss som leser. Han kan for eksempel begynne slik: ”
Nå skal jeg fortelle deg en historie jeg hørte da
jeg var liten, og hver gang jeg har tenkt på den siden,
synes jeg den blir bedre og bedre.” Dette er åpningen
av eventyret ”Det far gjør er alltid det rette”.
H.C. Andersen kjente godt til folkeeventyrene, og i flere av de
første eventyrene han skrev, lot han seg inspirere av folkeeventyrene.
Senere diktet han egne eventyr, og han tenkte både på
barna og de voksne når han skrev. Han kunne selv si…”Jeg
griber en idèe for den ældre-og fortæller saa
for de smaa, men jeg husker at fader og moder lytter til, og dem
maa man jo give lidt for tanken”. (Verdens litteraturhistorie
b.8.s.233)
H. C. Andersens eventyr er
utgitt i utallige utgaver . Der finnes mange samlinger for barn
med flere av de mest kjente eventyrene, de fleste er illustrerte.
Mange kjente malere og illustratører fra hele verden har
laget bildebøker til H.C. Andersens tekst. I dette utvalget
er det bøker illustrert av kunstnere i vår tid som
er tatt med.
Samlingen
inneholder 14 kjente eventyr med illustrasjoner av den danske
maleren Wilhelm Pedersen(1820-59) som regnes som den første
betydelige H.C. Andersen illustratøren.
Denne samlingen inneholder
23 eventyr illustrert med vakre grasiøse bilder i farger
og svart/hvitt av Janus Grabianski.
ANDERSEN, H.C.
Eventyr
Damm, 2005
(ag:b,bu,u)
Ill. av Flemming B. Jeppesen
Denne samlingen som inneholder 29 eventyr kommer ut samtidig i Danmark
og Norge
med vakre illustrasjoner i farger og sort/hvitt av Flemming B. Jeppesen.
En sønn arver farens
penger, og de får de bein å gå på. Da
de er brukt opp, bryr ikke vennene seg om den unge mannen lenger.
En av vennene sender ham en gammel koffert. Han setter seg selv
i den, og kofferten flyr av gårde høyt over skyene,
lenger og lenger bort… Malgorzata Piotrowska har laget vakre
og poetiske illustrasjoner som går mye i blått og
grønt
Svend
Otto S er en av de danske illustratørene i nyere tid som
har laget flest illustrasjoner til H.C.Andersens eventyr. Fortellingen
om soldaten som møter heksen som gir ham ordre om å
gå ned i hullet i treet og hente penger er velkjent for
de fleste, og Sven Otto S boltrer seg her med store fargerike
illustrasjoner.
Grantreet står ute i
skogen og drømmer om å bli juletre. Endelig blir
treet felt, men lykken blir kortvarig. Når julen er over
bryr ingen seg om treet lenger, og det kastes på dyngen.
Svend Otto S har med sine vakre akvareller gjort denne boken til
en kunstopplevelse.
To
bedragere innbiller keiseren og alle i byen at de syr de vakreste
klær som er usynlige for alle dem som ikke duger i arbeidet
sitt eller er dumme. Ingen våger å si at de ikke ser
klærne, før et barn sier at han har jo ikke noe på
seg. Thórarinn Leifsson har med sin spesielle strek poengtert
historien.
I dette eventyret forteller H.C. Andersen om urettferdigheten på
jorden, og han ønsker å lære menneskene om barmhjertighet.
Toril Marø Henriksens tegninger er holdt i mørke farger.
Forkortet versjon av eventyret
delt i seks historier med Kay og Gerda som gjennomgangsfigurer.
P.J. Lynch skaper med veksling av farger fine stemninger og bilder
av ulike årstider.
I forrtellingen
om tinnsoldaten som bare hadde et bein som han sto like støtt
på som brødrene på sine to får Judith
Allan med fargerike illustrasjoner tydelig frem hvem som lever
og hvem som er livløse.
Den stygge andungen er historien
om H.C. Andersen selv. Andungen gjennomgår mye vondt før
den springer ut i full blomst når den kommer i sitt rette
element. Denne utgaven har illustrasjoner av Tiziana Gironi.
Om konen som etter råd fra en
heks planter et byggkorn i en blomsterpotte. Konen steller planten
så godt hun kan. Etter en stund sitter en bitte liten pike
inne i blomstens frøstol, og Tommelise, som hun heter,
får et begivenhetsrikt liv. Kaj Beckmans akvareller er vare
og stemningsfulle.