|
Vikingtiden regnes fra ca. 700-tallet til 1000-tallet.
Mektige vikinger dro fra sine hjemland: Norge, Sverige og Danmark
til land i hele Europa.
Vikingene var dyktige skipsbyggere og sjøfarere. De brukte
ferdighetene sine til også å dra så langt av gårde
som til østkysten av Nord-Amerika og det østlige Middelhav..
Vikingene var beryktede for å brenne gårder og plyndre
kirker og klostre.
På 900-tallet begynte vikingene å slå seg ned
i andre land. De ble erobrere.
Da de nordiske landene ble samlet til tre kongeriker, begynte den
siste delen av vikingtiden,
rundt år 1000. Kongene ville ha mer land. Svenskene slo seg
ned i Finland og Russland (Gardariket), mens nordmenn og dansker
stort sett dro over Nordsjøen til Storbritannia og Frankrike.
Nordmenn slo seg også ned på Færøyene,
Island og Grønland. De var de første fra Europa som
fant Amerika.
Aldersmerking:
a = passer best for barn i alderen til og med fem år
b = passer best for elever på 1. til 3. klassetrinn
bu = passer best for elever på 4.og 5. klassetrinn
u = passer best for elever på 6. og 7. klassetrinn
mu =Passer best for elever i ungdomsskolen
Temalisten er utarbeidet av Vibeke Mowinckel Lorentz
September, 2005
| BØKER FOR ELEVER
PÅ LAVESTE KLASSETRINN: |
I dette avsnittet står
skjønn og faglitteratur i et alfabet.
| COWELL,
CRESSIDA
The viking who was seasick
Ill. av forf.
Hodder Children’s books, 2000
(ag:a,b)
Hiccup var en fryktsom liten
viking som bekymret seg mye. Og det som bekymret ham aller
mest var å dra på sin første vikingferd.
Humoristisk bildebok med engelsk tekst
|
|
948.02
HOLMBERG,
CE CILIA LIDSTRÖM/
VIGESTAD, KÅRE
Min første bok om vikingtiden
Damm, 2002
Ill. (Faktaløve) (ag:b)
Enkel innføring i de skandinaviske
vikingenes liv hjemme og ute. Lover og regler og vikingenes
gudeverden. Bakerst i boken kart over vikingferdene og ordforklaringer.
Rikelig illustrert av Andrea Râder,
noen ill. av Christian Krogh og fotografier. |
|
948.02
GRØSTAD,
SIV:
Vikinger
Cappelen, 1997
Etter en ide og samarbeid med Helge Nordskar.
Ill. av forf.
(ag:b)
Her er 19 kapitler som annethvert
handler om norrøn mytologi. De øvrige tar for
seg
dagliglivet fra gårdsdrift til vikingtokter.
Fargerike illustrasjoner som fremhever detaljene og skaper stemning.
|
|
INGULSTAD,
FRID
Maggi og Magnus om bord i vikingskipet
Orion, 1996
Ill. av Tor Morisse
(ag:a, b)
6-åringene Maggi og Magnus
bor på en høvdinggård ved kysten.
De lister seg en kveld ulovlig om bord i vikingskipet, og
da skjer noe skummelt.
Bakerst i boken er en liste med
faktaopplysninger.
|
|
INGULSTAD,
FRID
Maggi og Magnus drar på vikingtokt
Orion, 1998
Ill. av Tor Morisse
(ag:a,b)
Hver vår drar mennene
på vikingtokt til andre land, mens mødrene, barna
og trellene er hjemme. Denne våren skal Maggi, Magnus
og mødrene være med.
Bakerst i boken er en liste med
faktaopplysninger..
|
|
LØFGREN,
ULF
Albin Viking
Cappelen, 1995
Ill. av forf. Bildebok
(ag:a,b)
Albin har livlig fantasi,
og i denne fortellingen tar han oss med tilbake til viking-tiden.
Her beskrives hvordan vikingene bodde, hva de spiste, hvordan
de laget verktøy og våpen, vevde klær og
laget båter. Også livet i hverdag og fest, lek
og arbeid, forteller Albin oss om.
|
|
948.02
MACDONALD,
FIONA
Vikingen som udvandrer
Horsens, 1992
Ill. af Maggie Downer Kart. (serie: Sådan levede)
(ag:a,b)
I korte kapitler med klare
og instruktive illustrasjoner fortelles det om kjøpmenn,
krigere.
vikingenes fedreland, mat, fiske, jordbruk, reiser og handel.
Hjem som forlates og nye hjem, fest, død og begravelse.
|
|
NJARDUR
NJARDVIK
Audun og isbjørnen
Carlsen, 1991
Ill. av Ulf Lôfgren
(ag:b)
Audun lever på Island
på Harald Hardrådes tid. Det er stengt og bratt
der han bor, så han lengter ut. Han sørger for
at moren har utkomme i 3 år, før han drar til
Norge..
Audun tjener nok til å kjøpe en isbjørn
som kong Harald gjerne vil ha, men isbjørnen er tiltenkt
kong Sven i Danmark. Audun drar på pilgrimsferd til
Roma, så det spørs om han kommer tilbake til
sin gamle mor på Island før det er for sent.
Ulf Lôfgrens illustrasjoner er holdt i duse varme farger.
|
|
SEEBERG,
PETER
Fra morgen til aften. En vinterdag i vikingetiden
Kbh. 1999
Ill af Ursula Seeberg
(ag:a,b)
En vinterdag for 1000
år siden får Gorm være med farfar ned til
den islagte fjorden for å ta i mot far som kommer hjem
fra vikingferd. Mennene har med seg de flotteste ting, men
gaven fra far til Gorm er den aller beste. En bitte liten
hundevalp som bare er hans.
Koselig liten fortelling med glade og humoristiske illustrasjoner
av Ursula Seeberg.
|
|
SKIPPERVOLD,
IVAR
Ansgar og vikingene
Genesis, 2002
Tegninger: Anders Kvåle Rue (Bildebok)
(ag:a,b)
På skolen i Frankrike lærte munken Ansgar om de
ville vikingene langt oppe i nord som ikke gikk på skole
og som trodde på guder som Odin og Tor.
Da Ansgar ble voksen, ba den franske keiseren ham om å
dra nordover for å kristne vikingene. Det ble en vanskelig
oppgave, men etterhvert lyttet flere av nordboerne til Ansgar
som fikk tilnavnet Nordens apostel.
|
|
WRIGHT,
RACHEL
Vikings. Facts, things to make, activities Lond.1992
Ill. av forf. Kart. (engelsk tekst)
(ag:a,b)
Boken gir i korte trekk
en oversikt over vikingenes liv. Her er fine beskrivelser
av hvordan en kan lage et vikingskip i tynn papp. Vikingsmykker
kan også modelleres. Her er også et oppslag om
runer.
Det finnes flere bøker innenfor ulike emner av forfatteren
på norsk i serien Tett på, men denne foreligger
bare på engelsk.
|
|
Det finnes flere samlinger om norrøn mytologi. Her
er tatt med noen:
293
BRINGSVÆRD,
TOR ÅGE
Vår gamle gudelære
Gyldendal, 1985-1995
Ill.(ag:b-u)
I 12 gjennomillustrerte
bøker har forskjellige norske bildekunstnere gitt sitt
personlige uttrykk til Tor Åge Bringsværds fremstilling
av den norrøne mytologien fra skapelsen til ragnarok.
Fargerik sammenhengende fortelling som bygger på mytene
som ble fortalt eller sunget i Norden i førkristen
tid.
|
|
293
BRINGSVÆRD, TOR ÅGE
Den store boken om norrøne guder
Gyld/Tiden, 2002
Ill. (ag: b-u)
Samlet
og illustrert tekstugave av 12-binds utgaven: Vår gamle
gudelære.
Illustrasjonene er av de samme illustratørene, men
her er færre illustrasjoner i hvert kapittel.
|
|
293
HOPP,
ZINKEN
Odin og Tor. Norrøn mytologi for barn Aschehoug,
1984
Ill. av Tor Morisse(ag:b, bu) Her
finnes de mest kjente historiene fra norrøn mytologi.
F. eks. hvordan Wotan den skrekkelige ble Odin den fredelige,
hvordan Tor fikk hammeren sin, og hvordan han mistet den.
Hvordan Frøy fikk grisen Gullinbuste, og hvordan det
gikk til da Balder døde.
Tor Morisse’s illustrasjoner i svart hvitt passer godt
til teksten.
|
|
293
JOHNSEN,
GUNNAR STEN
Tor og midgardsormen
Tiden, 1984,
Tekst av:Thore Hansen(ag:a, b) Gammel
kommer til gårds og forteller historien om da Tor er
ute og fisker med trollet Hyme, og får selveste Midgardsormen
på kroken.
|
|
| BØKER
FOR MELLOMTRINN OG UNGDOM: |
SKJØNNLITTERATUR:
DAN,
PETER
Rolf på Bjørnøy
Damm, 1958
Kart (Damms vikingserie)(ag: u) Rolf
er sønn av Bjørn Sjøkonge på Bjørnøy
utenfor østkysten av Sjælland.. Her fortelles
om
vikingtidens mennesker i daglig liv og på tokt.
|
|
DAN,
PETER
Rolf hos Blåmennene
Damm, 1958
Kart (Damms vikingserie)(ag: u)
Forts. av Rolf på Bjørnøy Rolf
og vennen Torlak blir tatt til fange av arabiske kjøpmenn,
blåmenn, og ført til Spania.
|
|
FRENCH,
ALLEN
Rolf Bueskytter
Genesis, 2000
(ag:u) Rolfs far Hiarandis
hjemsøkes av ulykker. Til slutt mister han både
gård og grunn, og livet med.
Rolf kjemper innbitt for å vinne farsgården tilbake.
Mye ytre dramatikk samtidig som der foregår en indre
kamp mellom kristen etikk og gammel tro.
|
|
HAUGER,
TORILL THORSTAD
Røvet av vikinger
Gyldendal, 1978
(ag:u) De irske søsknene
Patrick og Sunniva blir på 900-tallet røvet av
vikinger og ført til Norge
hvor de lever som trellene Rein og Tir hos en jarl.
|
|
HAUGER,
TORILL THORSTAD
Flukten fra vikingene
Gyldendal, 1979
(ag:u) Rein og Tir er
på flukt, og får plass på et skip som skal
til Island. Mektige slekter kjemper mot hverandre, og det
blir problematisk for Rein da en høvdingsønn
blir funnet med en pil i ryggen som stammer fra Reins bue.
|
|
HAUGER,
TORILL THORSTAD
Sigurd Drakedreperen
Gyldendal, 1982
(ag:u) Sigurd er den yngste
av fire jarlesønner: Han er ikke som faren og brødrene
ivrig på
å trene i våpenbruk, og dra på hærtokter
på hesteryggen og med vikingskipene.
Sigurd frykter Draken i sagnet og draken i virkeligheten.
Sigurd Drakedreper, Ravnejenta og Tord Illugesson er uavhengige
fortsettelser av de to første bøkene om Patrick
og Sunniva (Rein og Tir)
I alle bøkene gis et fint
bilde av vikingtiden, ikke bare ytre begivenheter, men også
det som foregår i menneskenes indre.
|
|
HAUGAARD,
ERIK CHRISTIAN
Soga om Håkon frå Rogen
Norsk barneblad, 1974
(ag:u, mu) I fyrste boka
om Håkon og Helga er det Håkon som er forteljarstemma.
Handlinga er lagt til Nord Norge. I ni ættleder har
Rogen gått i arv frå far til son. Det bur om lag
200 menneske på øya som far til Håkon er
herre over. Mor til Håkon døydde like etter at
guten vart fødd, så det er trælkvinna Gunhild
som har amma han samstundes med dotter si Helga. Hovdingsonen
Håkon og trælejenta Helga har ein spesiell og
god venskap.
|
|
HAUGAARD,
ERIK CHRISTIAN
Trælejenta Helga
Norsk barneblad, 1976
(ag:u, mu) Etter dramatiske
hendingar vert Håkon herre på Rogen, men sjølv
om Helga nå er fri, er det alltid noko som minner henne
om at ho har vore træl..
Da Håkon og mennene hans dreg sørover på
tokt har Helga lurt seg om bord i Munin.
På vegen vitjar dei Håkon jarl i Trondheim. Sjølv
om Håkon frå Rogen har tilnamnet den hepne, møter
han vanskar på vegen, og i Normandie finst både
vener og fiendar.
I båe bøkene har dei norrøne gudane ein
stor plass i livet til menneska, og i frankarane sitt land
møter dei Kvitekrist.
|
|
HEGGLAND,
JOHANNES
Den kvite guden
Samlaget, 1973
(ag:mu) Ungguten Olarr
og trælen hans; Veig, er komne til ein framand kyst
etter eit forlis. Skipet deira har vore på strandhogg
i vesterveg og ført med seg skattar og kvinner. Også
to unge jenter, systrene Viflin og Ynn har kome frå
det med livet. Dei talar eit anna mål, og dei trur på
ein annan gud….
|
|
HOLM,
DAGNY
Det kostbare smykket
IKO, 1995
Ill. av Espen Grøgaard (ag:bu, u) Året
er 995, og Bergljot og Sigurd ventar på far som er på
langferd. Da kjem ein framandkar, Audun Torgrimsson til gards,
og han fortel om klosteret han var med på å plyndre,
om trua på Kvitekrist, og om det kostbare smykket han
har i beltet
Ei forteljing som i enkle ord seier mykje om motsetningane
mellom den gamle trua
og kristendomen. Fine og stemningsfulle blyant teikningar
av Espen Grøgaard.
|
|
JONSSON,
RUNER
Vikke i vesterveg
Bokklubben, 1985
Teikningar av EWK (Finnes også i bokmålsutg)
(ag: u)
Vikke har eit lurt glimt
i auga. Sjølv ikkje far hans, hovdingen, kan måle
seg i klokskap med Vikke. Hadde ikkje han vore med på
på plyndringstoktet i vesterveg, hadde det gått
heilt gale for dei barske vikingane. Forfattaren overdriv
og harsellerar i denne humoristiske forteljinga.
|
|
KVALHEIM,
ALFRED
Audun Viking
Nordhordland forl, 2004
Ill: Kjersti Isdal (ag: mu) Audun,
15 år er med far sin på vikingferd til England.
Audun vert hirdmann hjå Håkon den gode. Han er
med kongen i mange slag , og han opplever den mislukka freistnaden
på å kristna Norge. Audun dreg også på
handelsferd i austerveg, til Konstantinopel, og han kjem til
Palestina, Egypt og Bagdad.
|
|
LAURING,
PALLE
Ulv i viking
Damm, 1959.
Ill. Eiler Krag (ag:u, mu) Ulv’s
far bondehøvdingen Vagn kommer ikke hjem til Jylland
etter viking-tokt. Han er falt i kamp i England. Griske morbror
Grimkjell, gjør under skinn av formynderskap, krav
på Ulv og søsteren Gerds arv, deriblant det berømte
sverdet Røde Hjort. Husmannen Asger og presten hr.
Torkil står på barnas side i kampen.
Handlingen er lagt til den tiden da Knud den store var konge
i England (1016).
|
|
LOSNEGÅRD,
ROLF
Hemnaren
Selja, 2005
Ill. av Fredrik Rysjedal (ag: mu)
Ingolv Arnason og fosterbror hans, Hørleiv, er dømde
fredlause fordi dei har drepe Atle jarl og to av sønene
hans. Året er 874, og dei må flykte med folk og
husdyr til ein stad der hemnen ikkje kan nå dei. I sentrum
av forteljinga står Torstein, den 14 år gamle sonen
til Ingolv og trælejenta Skaima,13 år. Det syner
seg snart at Hemnaren er om bord i skipet som har kurs mot Island.
Her er motsetnader mellom norrøn og irsk mytologi og
kristendom
Ingolv Arnason er fyrste landnåmsmann på Island.
|
|
MOHLIN,
SAM
Flukten
Tiden, 1952
(ag:u) Rein rømmer
hjemmefra fordi stefaren mishandler ham. Gutten er stadig
i livsfare. Enten er det dyr eller mennesker som truer ham.
Rein kommer i tjeneste hos en høvding. Her lærer
han smedhåndverk, men så skjer ting som gjør
at han blir sendt vekk
Han kommer også bort i krigshandlinger, så farer
er der overalt.
|
|
NIELSEN,
MARY LEE
Gudruns valg
Cappelen, 1991
- en historisk ungdomsroman-(ag.mu) Gudrun
og Håkon har kjent hverandre fra de var små. Vennskapet
har utviklet seg til kjærlighet. Men plutselig blir
det lagt hindringer i veien for festemål. Olav Trygvessons
Langskip kommer inn Hjørundfjorden.
|
|
NIELSEN,
MARY LEE
Gudrun og Håkon
Cappelen, 1993
- en historisk ungdomsroman - (ag: mu)
Fortsettelse av Gudruns valg. Håkon
er tatt til fange av svenske vikinger etter et forlis. Han
blir solgt, og det bærer i østerled. Hjemme tror
alle, bortsett fra Gudrun, at Håkon er død..
I annethvert kapittel fortelles om hva Håkon opplever,
og i annethvert om Gudrun hjemme.
|
|
PETERSON,
HANS
Sjørøverne kommer
Damm, 1985
(ag: u)
Øvind, foreldrene og
søsknene hans har rømt fra livet som træller
på landet til liv som frie
i byen. Men så kommer sjørøverne. Byen
blir overfalt og brent. Mange blir drept, men Øvind,
moren og søsknene overlever og deltar i gjenoppbyggingen
av byen.
Fint innblikk i vikingtidens skikker
og livsvilkår.
|
|
REFSLAND,
KÅRE TRONITZ
Hærføreren Olav Tryggvesson
Luther, 1976
(ag:u) Olav opplever mange
spennende reiser og kjemper mange harde slag som hærfører
hos kong Valdemar i Russland. Da Olavs kone Geira dør,
bestemmer han seg for å dra til Norge og kjempe mot
Håkon Jarl. For Olav er rett arving til kongedømme
i Norge.
|
|
REFSLAND,
KÅRE TRONITZ
Kongen Olav Tryggvesson
Luther, 1979
(ag. u) Fortsettelse av Hærføreren Olav Tryggvesson.
Olav slutter seg til bondehæren
som går til kamp mot Håkon Jarl, som blir drept
av trellen sin,
Kark. Olav blir utropt til konge, og han tar til med å
kristne landet. Han møter stor motstand på hjemmebane,
men ikke nok med det, både svenske og danskekongen har
samlet en stor hær mot ham.
|
|
SVEEN,
ASLE
Harald Hårfagre
Cappelen, 1995
Kart. - Drømmen om et stort rike – (ag:u)
( Tett på Norgeshistorien;1) Her
fortelles om Harald Hårfagre( Halvdanson) fra fødsel
til død. Han samlet Norge til ett rike, og han fikk
mange sønner med koner og friller. Da han døde
pågikk en maktkamp mellom sønnene.
Bakerst i boken er et etterord med litteraturliste. Her oppgis
og diskuteres kildene som er grunnlaget for beretningen.
|
|
SVEEN,
ASLE
Olav Tryggvason
Cappelen, 1995
Kart. - For Hvitekrist med sverd og ild - (ag: u)
(Tett på Norgeshistorien; 2) Mesteparten
av livet sitt var Olav Trygvasson i utlandet hvor han opplevde
både trelldom
og store vikingferder. Han lot seg døpe, og dro til
Norge for å vinne kongemakt og kristne landet. Han samlet
en hær, men møtte mye motstand, spesielt blant
trønderne og hålogalendingene.
Som i første bok i Tett på Norgeshistorien er
her en liknende liste bakerst i boken
|
|
SVEEN,
ASLE
Olav Haraldsson
Cappelen, 1996
Kart. - Fra høvding til helgenkonge –(ag:u)
(Tett på Norgeshistorien;3) Olav
Haraldsson følges her fra han er åtte år
til han dør i slaget på Stiklestad i 1030. Vi
følger Olav på vikingferd, ser hvordan han lot
seg kristne, og hvordan han oppnådde kongsnavn Norge.
De gamle høvdingene ble fiender, fordi de mistet makt.
Her fortelles om arbeidet med å kristne landet, og brutaliteten
de ble utsatt for som nektet å la seg kristne.
Opplysende etterord bakerst.
|
|
SVEEN,
ASLE
Harald Hardråde
Cappelen, 1997
Kart - Fra Stiklestad til Stanford Bridge- (ag, u)
(Tett på Norgeshistorien; 4)
Harald Hardråde (Sigurdsson), Olav den helliges halvbror,
følger vi fra han flykter fra slaget på Stiklestad
til han selv faller i slaget ved Stanford bridge i 1066. Harald
Hardråde regnes som den siste vikingkongen med vikingferder
og lange opphold i utlandet hvor han vant både ære
og rikdom. Kamp og strid for å holde på kongsmakten
satte sitt preg på livet hans,
Opplysende etterord.
Disse fire bøkene er med
sin korte og knappe stil fine appetittvekkere og suppleringer
til
Norgeshistorien.
|
|
VIK,
BERIT VATNE
Leirfuglen
Samlaget, 1999
(ag: u)
Far til Gudrød og dei andre sonene til Eirik Blodøks
kjemper mot Håkon den gode på Fitjar
i år 960, men Gudrød vil heller vere heime på
garden med morfar, Håvard Hardskalle, og skjere i tre
og lage fuglar og dyr av leire. |
|
VIK,
BERIT VATNE
Reise med vinden
Samlaget, 2000
(ag:u) Framhald av Leirfuglen.
Året er 961 og Gudrød
på Fitjar er blitt 13 år. Han kjenner at han vert
dregen mellom farsætta og morsætta. Slektningane
på farsida ventar at han skal bli hovding og vinna rikdom,
makt og ære, mens morfar har lært han å
ha vyrdnad for andre menneske og deira eigedom.
|
|
FAGLITTERATUR:
q948.102 1
Civardi,
Anne
Viking Raiders
Lond. 1990
Ill. by Stephen Cartwright(ag: bu, u)
(Time Traveller Books) Boken
tar utgangspunkt i Sør-Norge på slutten av 900-tallet
da norske vikinger fremdeles
herjet i Storbritannia og Irland. Med detaljrike illustrasjoner
og beskrivende tekst, er det her lagt vekt på å
vise dagligliv, fester, reiser og kriger.
Siste kapittel: The Story of the Vikings er et kort og greit
resyme fra 793-1066.
|
|
q948.02
CLARE,
JOHN D
Vikingene
Grøndahl, 1991
Fotografi ved Tymne Lyntell og Roger de Vito
(ag: u, mu) (Bli med) Vikingenes
liv og virke i flotte fotografier med supplerende tekst.
|
|
948.102 1
EWO,
JON
Jakten på vikingene
Damm, 2004
Vikingtid i Norge, år 793 til 1066 e.Kr.
Ill. av Alexander Westing. (ag:u)
(Damms Norgeshistorie, b.2)
Fra det ukjente Norge
kommer det tusennvis av pirater, handelsmenn og kolonister.
Vikingene erobrer land, plyndrer klostre, drar på store
oppdagelsesreiser og forandrer
Europa. Men de var også opptatte av andre ting: gudetro,
liv hjemme i byene og på landet.
|
|
948.02
GUY,
JOHN
Vikingene
Damm, 1999
Ill. (ag:u) I denne boken får
en svar på hvordan vikingene kom seg til Nord-Amerika.
Hvorfor de var så
berømte og beryktede i Europa. Hvordan vikingene bygde
de havgående langskipene sine. Hvilke lover de hadde,
og hva som skulle ofres og følge høvdingen i
graven. Hvor mye dikt og historiefortelling betydde for menneskene
i vikingtiden, og hvilke ukedager som har fått navn
etter vikingenes guder o.m.m.
Boken er rikelig illustrert med
fotografier og tegninger.
|
|
INGULSTAD,
FRID
Vikingene
Cesammedia, 1993
Ill. av Svein Solem (ag:mu) Fortellingene
i denne boken starter i år 841 og slutter i 1066 og
handler om forskjellige skjebner i vikingtiden. De bygger
på sagaene og historiske fakta, som gamle skrifter,
runesteiner og arkeologiske funn.
|
|
q940.14
JAMES,
JOHN & LOUISE
The vikings
Oxford, 1997
Ill. av John James (ag:bu,u)
(Digging deeper into the past)
Her er gjennomillustrerte to-siders oppslag som viser ulike
aspekter av vikingenes liv. Ved siden av å være
fryktede krigere, handelsmenn og skipsbyggere, var mange f.
eks.dyktige smeder.
|
|
948.02
NICHOLSON,
ROBERT
The Vikings
Lond. 1991.
Ill. (ag: u)
(Facts, stories, activities.) I
et enkelt språk med klare fine tegninger og fotografier
fortelles her om livet i vikingtiden
hjemme og ute. Her nevnes bl.a at vikingbarna ikke gikk på
skole for å lære. Undervisningen ble formidlet
i form av lange historier eller sagaer som fortalte om gudene
og de store viking-heltene.
Fortellingen om Tors opplevelser hos Utgards-Loke er gjengitt
i boken.
|
|
948.02
RØSHOLDT,
OLE
Vikinger
Gyldendal, 1993
Ill. av Morten Myklebust (ag.u) Her
er beretninger om dristige sjøferder og harde slag.
Men vi får også vite hva de spiste til middag
i vikingtiden, hvordan de var kledd, og hva barn lekte.
Illustrasjonene er en blanding av tegninger og fotografier.
|
|
q948.02
SPEED,
PETER
Life in the time of Harald Hardrada and the Vikings
Ill. by Richard Hook (ag: u)
Detaljerte og fargerike
tegninger og fotografier og opplysende tekst tar med utgangspunkt
i Harald Hardråde, halvbror til Hellig Olav, for seg
vikingenes tokter ikke bare til land i Europa, men også
til Amerika, Russland og Byzants.
|
|
q948.02
STEELE,
PHILIP
Vikingenes verden
Landbruksforlaget, 2000
Ill. kart. (ag:bu, u) I
denne boken er bildestoffet det viktigste, men teksten er
et nødvendig supplement.
Hvert avsnitt har fått et to-siders oppslag som tar
for seg vikingenes liv hjemme og på tokt.
Til de fleste kapitlene er der arbeidsbeskrivelser til hvordan
du kan lage din egen vikinghjelm, runestein og lignende.
|
|
948.02
VIKINGENE
Wennergren-Cappelen, 1991.
Ill. (ag:mu) Verket er
et resultat av et omfattende samarbeid mellom vitenskapsmenn
og spesialister fra en rekke land. De grunngir for eksempel
hva som var årsaken til at vikingene dro hjemmefra.og
nevner de store handelssentrene som vinduer mot den store
verden
Tekstene er supplert av fine tegninger, flotte fotografier
og klare og detaljrike kart.
|
|
948.02
VIKINGENES
VERDEN
Cappelen, 1996
Ill. Red. av James Graham-Campell (ag:mu) Det
arkeologiske materiale er satt i fokus her hvor det gis et
førstehånds innblikk i den nye og nyanserte oppfatningen
av vikingtiden.
|
|
| BØKER
FOR MELLOMTRINN OG UNGDOM: |
Tor Åge Bringsværd
og Zinken Hopps mytologi- bøker kan også leses på
mellom og ungdomstrinnet. Her
er noen bøker å føye til:
CROSSLEY-HOLLAND,
KEVIN
The Penguin Book of Norse Myths
Lond. 1993 (ag:mu)
vign. Gods of the Vikings. De
skandinaviske mytene danner en kjede av historier fra en mektig
og fantasifull verden hvor kriger mellom guder og kjemper
utspiller seg inntil Ragnarok kommer med løfter om
gjenfødelse.
Interessant bok om norrøn mytologi på engelsk
for ungdomstrinnet.
|
|
HANSEN,
JAN-ERIK EBBESTAD/ MØLLER, KARI
Norrøne myter og sagn
Gyldendal, 1999
Ill.:Olafur Brynjulfssons håndskrevne Edda
(ag: u, mu)
Her er de mest sentrale mytene og sagnene gjenfortalt. Mytene
forteller om universets tilblivelse, om gudene og deres kamp
mot jotnene.
De norrøne sagnene bygger på gamle heltesagn fra
forhistorisk tid.
|
|
HENRIKSON,
ALF
Asken Yggdrasil
Yggdrasil, 1988
Grafisk formg. ved Freddy Pedersen (ag:u, mu)
En gammel guddommelig historie Det
handler om guddommelig liv i asken Yggdrasil i flere årtusen
inntil det gamle treet felles av stormene rundt Ragnarok.
Da virvles splintrede grener ut
i universet.med noen overlevende vesener om bord.
|
|
SVART
SKINNER SOLEN
Cappelen/Fakta, 1992
Ill. (ag:mu) En antologi
som presenterer en del av mytene til våre forfedre.
Her er finske, samiske,
grønlandske og norrøne myter. Også moderne
tekster som enten henspiller til de gamle mytene eller selv
er mytiske.
|
|
|