I dette utvalget har jeg tatt med noe nyere litteratur og noe eldre (klassisk).
Listen er ordnet alfabetisk etter forfatter, slik at temaer og sjangre ikke er samlet.
I første rekke har jeg satt opp bøker jeg vil anbefale, men jeg har også tenkt på dekning av
ulike emner.

Vibeke Mowinckel Lorentz,
Mars, 2004

*)= Boka er filmet
eo= emneord
lg = litterær sjanger

BURNETT, FRANCES HODGSON: Den hemmelige hagen Bokklubben, 1978 *) (eo: ensomhet, vennskap, lg:historisk) Foreldreløse Mary flytter fra India til slektninger på en herregård i England. Mary er et vanskelig og bortskjemt barn, vant til å herse med de indiske tjenerne. Det nye hjemmet i Yorkshire med hundre rom og mange hemmeligheter, og de menneskene Mary møter her, gjør at hun rent glemmer seg selv. Hvem er det som gråter et sted i det store huset om natten, og hva finnes bak den grønne døren i hagemuren? Hvorfor har onkel Craven gravd ned nøkkelen? Den hemmelige hagen kom første gang ut i USA i 1911, og har kommet i flere utgaver i Norge og andre land. Den har vært filmet mange ganger, og regnes som en klassiker. Flere av de mest kjente bøkene til F.H. Burnett er Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse som begge har vært filmet. (finnes også i nynorsk utg)

BYARS, BETSY:
Svanesommere
Gyldendal, 1972 (Treff-bøkene)
(eo: psykisk utviklingshemmede, søsken)

Sarah klager over at denne sommeren er den verste i hennes liv, dessuten er hun er lei av å passe den yngre psykisk utviklingshemmede broren, Charlie hele tiden. Men da Charlie går ut alene om natten og blir borte, går det opp for Sarah hvor glad hun er i lillebroren, og hun deltar fortvilet i leteaksjonen. Varm og fin fortelling om søskenkjærlighet.

BØRVE, ISOLDE:
Jadwiga
Aschehoug, 1987
(eo: adoptivbarn, innvandrere)

Polske Jadwiga blir sendt som flyktningebarn til Norge etter annen verdenskrig. Det er godt å kunne spise seg mett og få nye klær. Men Jadwiga føler seg usikker i det fremmede landet, og hun savner familien sin. Konflikter og problemer oppstår fordi man vet for lite om hverandre.

Boken egner seg godt til samtale i klassen om å være annerledes og føle seg utenfor.

COMAN, CAROLYN:
Det Jamie såg
Samlaget, 1997
(eo: angst)

Jamie, mor og veslesøster må rømme frå stefaren, Van, som er voldeleg. Jamie og mor er vettskremde, men dei er modige og held saman. Livet er hardt, men det byr og på glede og håp. Så lenge Jamie har trylle-sakene sine kan mangt skje…

Dette er ei sterk bok, men historia får ein lukkeleg slutt.
Tryggleiken vert gjenoppretta, og livet går vidare.

EIDE, TORILL: Banevokterens døtre Gyldendal, 1995 (eo: gamle dager, ansvar, sorg) Banevokterens døtre mister moren sin i spanskesyken. Faren som tidligere har vært en glad og utadvendt person, blir helt forandret. Han klarer ikke å møte barnas behov, så det blir 12-åringen, Maria, som må ta vare på familien. En varm og fin skildring av forholdet mellom far og døtre, om ansvar og sorgbearbeiding. Handlingen er lagt til en liten norsk stasjonsby på 1920-tallet.

GRIPE, MARIA:
Glassblåserens barn (ill. av Harald Gripe)
Aschehoug, 1992 *)
(lg: fantastiske fortellinger)

Klas og Klara, glassblåserens barn, blir bortført av en rik mann som vil oppfylle konas ønske om å få barn. Barna kommer til Ønskestad, en holme i Glemselens å. Her blir Klas og Klara ulykkelige, for ingen viser
dem kjærlighet. Den onde barnepiken knytter barna til seg med lenker når hun skal sove. Barnas ulykkelige mor får til slutt hjelp av en spåkvinne, og hun drar for befri barna sine.

Finnes også på nynorsk

HAUGER, TORILL THORSTAD:
Røvet av vikinger
Gyldendal, 1996
(eo: vikinger)

Patrick og Sunniva bor i en fredelig del av Irland like ved et kloster, men da fremmede drakeliknende skip stevner inn mot kysten, er det slutt på freden. Vikingene brenner klosteret, dreper noen av munkene og
røver med seg kostbare skatter. Folk rømmer skrekkslagne, men Patrick og Sunninva blir fanget og ført til Norge hvor de blir holdt som treller.

Første bok i serie på 6, hvor bok 3: Sigurd Drakedreper er filmet*)

HENMO, SVERRE:
Dødsern
Gyldendal, 2000 (10:12)
(eo: skolen, snøsklier)

For å komme unna skolens bøller, Didrik og Fridtjof, setter Anton utfor issklia som kalles Dødsern, og han skjønner ikke hvordan han klarer å stå ned. Snart går ryktene om at Anton skal gjenta bedriften på ski-dagen. Han våger ikke å stå i mot de to bøllene som har godtatt ham etter bedriften, men stå ned en gang til våger han ikke.
Kan venninnen Alicia hjelpe ham?

En fortelling som på en lett og direkte måte beskriver vanskelige ting som kan oppstå i skolemiljøet.

HOLMÅS, STIG: Tordensønnen Gyldendal, 1987 (eo: indianere) Under en tordenstorm på midten av 1800-tallet blir det født en gutt blant apacheindianerne, og han får navnet Tordensønnen. Vi følger ham gjennom opp-veksten og i kamp mot erkefiendene meksikanerne. Dette er første bok i Apache-serien som omfatter 7 bøker i alt.

INGVALDSEN, BJØRN:
Jada, jada, jada
Gyldendal, 1999 (10:12)
(eo: besteforelder, lg: humoristiske fortellinger)

Elias skal være hos bestemor i sommerferien, og det ser han ikke frem til. Starten er heller ikke særlig lovende. Han må vente lenge før bestemor, som er landpostbud med spesialbygd moped, innfinner seg på bussholdeplassen der Elias venter, og han får seg en uvanlig kjøretur frem til bestemors hus som ikke er mindre uvanlig. Det blir i det hele tatt en spesiell sommerferie der tøffe bestemor tar barnebarnet med på alle sine merkelige påfunn.
Historien fortelles av Elias, men her er mye direkte tale i et lett og humoristisk språk, og vi aner en gryende forståelse mellom bestemor og barnebarn.

KIPLING, RUDYARD: Jungelboka Gyldendal, 1981 *) (eo: villbarn) Den lille gutten Mowgli blir etterlatt i jungelen av foreldrene da de flykter fra den fryktelige tigeren Shere Khan. En ulv tar ham til seg som en av sine egne unger. Mowgli vokser opp blant dyrene og lærer jungelens lov og dyrespråket av bjørnen Baloo og den svarte panteren Bagheera. Jungelboka hører til den klassiske barnelitteraturen og er kommet ut i mange utgaver. Denne Gyldendal-utgaven er den mest omfattende i nyere språkdrakt.

LIAN, TORUN:
Bare skyer beveger stjernene
Aschehoug, 1994 *)
(eo: døden, sorg, vennskap)

Maria, 11 år, opplever at lillebror, Pilten, får kreft og dør Maria sørger, og mor er så låst fast i sin sorg at
hun ikke kan hjelpe datteren. Maria blir sendt til besteforeldre i Bergen, og her møter hun jevnaldrende Jakob som hjelper henne med å bearbeide sorgen sin og få håp og styrke til å leve videre.

MAGORIAN, MICHELLE:
God natt mister Tom
Bokklubbens Barn, 1990
(eo: verdenskrigen 1939-1945, barnemishandling)

I dagene før krigsutbruddet i 1939 blir London-barn evakuert ut på landsbygda. Åtte år gamle Will Beach
fra byens verste slumstrøk blir plassert hos einstøingen Tom Oakley (Mister Tom). For første gang i sitt liv møter Will vennlighet og omsorg, men lykken tar en brå slutt. Moren sender bud etter Will, og lang tid går uten at Tom hører noe fra ham. Den gamle mannen bestemmer seg for å dra til London og lete etter Will.

En varm og fin fortelling på nesten 300 sider som egner seg godt til høytlesning, og til samtale om hvordan barn i andre land opplevde 2. verdenskrig.

NEWTH, METTE og PHILIP: Soldreperen. Ill. av Mette Newth Tiden,1985 (eo: forurensing, lg:fantastiske fortellinger) Under det dystre slottet Gloom hviler vulkaner som gulper opp tykke svovelskyer som stenger landet inne i et gulbrunt mørke og lar mennesker og dyr være fanget i angst og fortvilelse. Onde baron Grip flakker omkring i slottsgangene sammen med tjeneren. Grip legger skumle planer om å ta makten fra sola, så han kan bli enehersker og Mørkets herre. Dragen Ronson drar til vår verden og henter tvillingene Lena og Lenni som er villige og modige nok til å kjempe mot baron Grip. De vet at det blir farlig, men de våger seg inn i eventyret for der skal det jo ende godt. Kamper mellom godt og vondt, gru og grøss, men her er også humor.

PATHERSON, KATHERINE:
Gilly Hopkins
Cappelen, 1989
(eo:fosterhjem)

Gilly, full av opprør og protest, er på vei til sitt tredje fosterhjem på mindre enn tre år. Hun venter bare på at hennes virkelige mor skal komme og føre henne inn i eventyret. Til tross for Gillys avvisende og hoverende holdning, blir hun møtt med vennlighet og tillit av den nye fostermoren, fru Trotter, og det andre fosterbarnet hennes, lille engstelige William Ernest. Etterhvert smelter selv Gillys hjerte i forhold til disse to, og hun kommer seg gjennom skuffelsen når hun endelig møter moren igjen.

POHL, PETER: Malin og kong Gurra Samlaget, 1994 (eo:selvtillit, skolen, vennskap) Malin kjenner seg usynleg både heime og på skulen, men så kjem ho i kontakt med tøffe Gurra, og han hjelper henne ut or isolasjonen. Dei to borna har svært ulik bakgrunn. Gurra vil aldri seie noko om heimen sin. Det er for vondt. Foreldra til Malin skjønar etterkvart at Gurra treng Malin like mykje som ho treng han. Ei fin og kjenslevar forteljing med interessante portrett fyrst og fremst av Malin og Gurra, men også av foreldra til Malin. Denne boka er ei leseoppleving som treng anbefaling.

SELMER, AKSEL:
Gydas bok
Cappelen, 1999
(eo: søsken, funksjonshemmede)

Gyda, 11 år, forteller om hverdagen sin med mamma, pappa, storesøster Guri og storebror Geir og ikke minst lillesøster Linda, 8 år, sterkt hjerneskadet, uten språk, men full av energi. Hele døgnet må hun passes på, og alle må ta sin tørn, men ikke Geir. Linda både splittter og samler familien, og Geir protesterer mot
hele situasjonen. Da mor må på sykehus tilspisser situasjonen seg for søsknene, og Gyda føler et sterkt ansvar.

En god og troverdig skildring av det å ha et funksjonshemmet familiemedlem.

SÆTHER, WERA: Saras reise Cappelen, 2001 (eo: India) Sara, 11 år, er født i India. Hun er hvit i huden som sin avdøde europeiske mor.. Sara bor hos faren som er fotograf i Calcutta. Moren har etterlatt henne et brev og et fotografi hvor der ved siden av Sara og moren er en liten gutt. Sara lurer svært på hvem han kan være. Da hun fyller 11 år, har moren skrevet, skal hun dra til Benares og oppsøke dai-ma, jordmoren sin. Togreisen tar et døgn, og den blir en sterk opplevelse for Sara. De reisende utgjør et India i miniatyr. Vi får glimt av Indias religioner, språk, folk og natur gjennom 11-åringen Saras øyne.