Emilies far slapper av med å lese avisen på en strand på Gran Canaria. Avisens forside viser bilde av en båt med flere døde mennesker, båtflyktninger. Slike bilder hører heldigvis til i avisen, så Emilie overhører farens kommentar. For Emilie er et bilde et bilde, hennes oppmersomhet er konsentrert om hvor langt hun kan jogge og hvor lite hun kan spise for å holde seg tynn, ja helst bli enda tynnere. Dette er Emilies prosjekt. Emilies akademikerforeldre er bekymret for henne, de hadde et håp om at en ferietur til Gran Canaria kunne være oppmuntrende for Emilie. Men Emilie er lite påvirkelig. Inntil en dag da hennes eget prosjekt brått blir tonet ned. Mens hun løper langs stranden, oppdager hun, noen hundre meter ute, en båt som driver med strømmen. En ung gutt vinker fortvilet, og Emilie skjønner at noen trenger hjelp. Plutselig blir bildet fra avisen noe helt annet enn et fotografi, og Emilie involveres raskt i en verden full av dramatikk og tragedie.