|
LITTERATUR Poesi
"Når historia
søv, talar den i søvne: på
panna til det sovande folket er diktet
eit stjernebilete av blod. Når historia
vaknar, blir biletet handling og diktet
blir til: Poesien går til aksjon.
"
--Fra ”På veg mot diktet”
Octavio Paz (overs. av Åse Marie Nesse) |
Poesien roper ikke om oppmerksomhet.
Vi på Bergen Offentlige Bibliotek mener likevel at mye av poesien
fortjener din oppmerksomhet.
Derfor disse sidene.
Her vil du finne et utvalg bøker som på
ulike måter handler om dikt, poesi og lyrikk. Enkelte bøker
inneholder personlige diktlesninger, andre handler om det å lese
og forstå poesi og andre igjen om det å skrive diktene selv.
Du vil også finne linker til bibliotekets poesisider og andre gode
nettsider om og for poesi.
Men du kan også gjerne gå direkte
til diktene
- du trenger som regel ikke noe annet enn nysgjerrighet for å lese
poesi. Og sanglyrikken finner du selvfølgelig på Musikkavdelingen.
Poesi, lyrikk og dikt
Hvis vi går tilbake til ordenes opprinnelige
betydning, deres etymologi, betyr lyrikk ”diktning akkompagnert
av lyrespill”, mens ordet poesi kommer av poiesis som betyr
å skape. I antikken betegnet ”poesi” derfor ikke bare
lyrikk, men også episk og dramatisk diktning. I dag brukes betegnelsene
”poesi” og ”lyrikk” gjerne om hverandre. Vi har
valgt å holde på betegnelsen poesi på disse sidene,
fordi det dekker all skrift som kan kalles ”poetisk”, enten
det er snakk om moderne dikt med ujevne marger, vers på rim, sanglyrikk,
visuell poesi, rap og spoken word, eller andre språklige
uttrykk som har en ”poetisk” innstilling til verden og seg
selv. Lingvisten Roman Jakobson beskrev i 1960 språkets poetiske
funksjon som ”innstillingen på selve meddelelsen som sådan”,
noe som betyr at ordene oppfattes som ord og ikke bare som representanter
for objektet de henviser til eller som kommunikasjonverktøy. Samtidig
dekker ordet ”poesi” i sin opprinnelse den mest vesentlige
siden ved litterær praksis: noe skapes.
Særlig etter at det litterære prosaspråket
ble videreutviklet i romaner og essays er poesi ofte blitt en betegnelse
på alle litterære tekster som ikke er prosa, det
vil si språk som ikke følger metriske regler og formelle
krav til oppsett. Georg Johannesen har imidlertid gjort oss oppmerksomme
på at det er en misforståelse å tro at prosaspråket
ikke også ”er like kunstige resultater av lang trening og
oppøving som for eksempel ballett i forhold til utemmet bruk av
kroppen”. Han har selvfølgelig rett. Likevel kan man si at
det kan finnes trekk ved poesien som karakteriserer den til forskjell
fra prosaen; de er ikke alle tilstede samtidig og de er heller ikke tilstede
i lik grad i alle dikt.
De viktigste av disse trekkene er
- en relativ korthet (men et dikt kan også være svært
langt)
- et fortettet, betydningsrikt språk (men det kan også være
ekspansivt og fortellende)
- et nærvær av et talende subjekt (som kan manifestere seg
som et ”jeg”, et ”vi” eller et ”du”
eller være skjult)
- en nærhet mellom den talende og det omtalte (men det kan også
være stor distanse, eller en godt skjult forbindelse)
- tidsperspektivet er et øyeblikk heller enn måneder, uker,
år (selv om dette også kan forekomme) – og i forlengelse
av dette: Ofte mangel på et hendelsesforløp i en slik grad
at det er vanskelig å gjenfortelle et dikt, men så finnes
det jo også episke dikt som Terje Vigen...
- en bevissthet om skape- eller skrivesituasjonen, eller om forholdet
til konteksten eller tradisjonen diktet skriver seg inn i (men denne
kan også være fraværende)
Det aller viktigste trekket må dermed være at diktet ikke
lar seg generalisere. Bortsett fra at også det er en generalisering.
Men kanskje kan poetikkene gi oss noen svar?
Poetikk: Hva er det?
Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog
det Uudsigelige
skal Digtet røbe dog.
Fra ”Digtets Aand”
av J.S. Welhaven
Hva poesi er, både ”i seg selv”
og i forhold til prosaen finnes det utallige forsøk på å
beskrive. Alle forsøk på å definere poesien en gang
for alle på et generelt plan må vel sies å være
nokså mislykkede, hvert fall i den forstand at det alltid
vil finnes unntak fra regelen. Dette skyldes blant annet at det ligger
i poesiens natur å søke å fornye seg, være noe
annet. Ethvert godt dikt kan dermed sies å finne opp sjangeren
på nytt.
Når dikterne derimot forsøker å
beskrive grunnlaget for sin egen poesi, har hun eller han i mye
større grad mulighet for å lykkes. Når en poet søker
å besvare et eller flere av spørsmålene: hva, hvordan
og hvorfor i forhold til egen diktning, sier vi at poeten formulerer en
poetikk. Det finnes mange gode eksempler på slike poetikker,
fra Welhavens poetikk på vers, Digtets aand i Nyere
Digte (1845), til for eksempel danske Søren Ulrik Thomsens
Mit
lys brænder skrevet 140 år senere. Thomsens beskrivelse
av hva poetikk ikke er, kan for øvrig være lurt
å huske på:
Poetik er ikke ”en køreplan”
for, hvordan man skriver digte, ikke dogmer, ikke engang gemytlige råd
og diskrete praktiske vink poet og poet imellem. Derimod er det en refleksion
over konkret poetisk praksis, primært – men langt fra udelukkende
– min egen. Og et forsøk på at gøre klart hvilke
sammenhænge disse praksisser er forankrede i, forudsætter
og fremskriver.
I de siste årene har et nytt norsk forlag,
H Press, tatt initiativ til den såkalte Imperativ-serien
der de har bedt en rekke norske forfattere besvare spørsmålene
”Hvorfor skrive hva hvordan”. Sju forfattere har hittil (2006)
skrevet sine svar, blant disse kan nevnes Øyvind Bergs Chutzpah
i måneskinn og Tone Hødnebøs Skamfulle
Pompeii.
Men det finnes selvfølgelig også mer
teoretiske forsøk på å beskrive og avgrense poesien.
Dette er blitt gjort siden antikken, og synet på lyrikk og poesi
har endret seg i takt med nye oppfatninger på litteratur og kunst,
så vel som med samtidige virkelighetsoppfatninger. Fra å være
en kunstform som ble akkompagnert av lyre har diktningen utviklet seg
via ulike mer eller mindre strenge verseformer til såkalt fri
diktning, som ikke alltid er så fri som man skal ha det til,
men som kanskje kan sies å være styrt av mer usynlige rammer,
for eksempel av politikk, språksyn eller fysiske eller materielle
forutsetninger. I vår tid ser vi et mangfold av ulike former for
poesi og lyrikk, og takk for det!
Linker til noen eksterne nettsider med mye
poesi:
www.nypoesi.net
www.afsnitp.dk
www.jung.no
www.litlive.dk
www.audiatur.no
www.dagbladet.no/kammeret/
www.poesi.no
www.poesi.dk
Noen litteraturtidsskrifter:
Bøygen
Kraftsentrum
Kuiper
Lyrikvännen
(svensk)
Prosopopeia
Ratatosk
Vagant
Vinduet
Les mer om poesi
ESSAYS, POETIKKER OG ANNET:
Paal Bjelke Andersen og Audun Lindholm (red.):
Audiatur:
katalog for ny poesi (2005).
En 500 siders katalog utgitt i forbindelse med Audiatur-festivalen i Bergen
oktober 2005. Inneholder dikt, samtaler om poesi, enquête om tidsskrifter,
essays om blant andre Bjørn Aamodt, Anna Hallberg og Ulf Karl Olof
Nilsson, og tekster av blant andre Jörgen Gassilewski, Øyvind
Rimbereid, Gilles Deleuze, Gertrude Stein, Øyvind Berg, Charles
Bernstein, Steve McCaffery og Nathalie Quintane. Med mye mer!
Åsa Beckman: Jag
själv ett hus av ljus: 10 kvinnliga poeter (2002)
Åsa Beckman er kritiker i Dagens Nyheter i Sverige og hun tar her
for seg noen av de viktigste forfatterskapene innenfor den svenskspråklige
poesien fra åttitallet til i dag. Hun skriver om Birgitta Lillpers,
Agneta Enckell, Kristina Lugn, Eva-Stina Byggmäster, Ann Jäderlund,
Eva Ström, Marie Silkeberg, Aase Berg, Katarina Frostenson og Anna
Hallberg.
Poul Borum: Poetisk
modernism: en kritisk introduktion (1968, svensk
overs.)
Den danske kritikeren Poul Borum gir her en introduksjon til den moderne
europeiske og amerikanske poesien fra midten av 1800-tallet og frem til
bokas samtid. Den kunnskapsrike Borum imponerer med lesninger og vurderinger
av omtrent 150 poetiske forfatterskap, fra Baudelaire, Rimbaud og Mallarmé
over Södergran, Sachs, Trakl og Benn til Plath, Ashbery, Creely og
Bly. En gullgruve av et oversiktsverk!
Inger Christensen: Hemmelighedstilstanden:
essays (2000, dansk)
T.S. Eliot: On
poetry and poets (1957)
Boka består av seksten essays delt inn i de to delene ”On
poetry” og ”On poets”. I første del finnes essays
med titler som ”The Social Function of Poetry”, ”The
Music of Poetry” eller ”What is a Classic?”. Hans essays
om spesifikke forfatterskap omfatter bl.a. Milton, Lord Byron, Goethe,
Kipling og W.B. Yeats.
Jon Fosse: Frå
telling via showing til writing (1989)
Inneholder blant mye annet et essay om Søren Ulrik Thomsens poetikk
Mit lys brænder.
Jon Fosse: Gnostiske
essay (1999)
Essays om blant andre John Ashbery og Tor Ulven m.fl.
Henning Hagerup: Vinternotater
(1998)
Svært anbefalelsesverdige essays om den romerske poeten Sulpicia,
barokkdikteren Sibylla Schwarz, om dikt for barn, om politisk lyrikk,
Claes Gill, Gunvor Hofmo, Sigmund Mjelve m.fl.
Sigurd Helseth (red.): Dikt
og kritikk: en undersøkelse av 17 norske dikt fra 1975-79
(1981)
Inneholder lesninger av dikt av Sissel Solberg Bjugn, Lars Saabye Christensen,
Arnljot Eggen, Inger Elisabeth Hansen, Paal-Helge Haugen, Sigurd Helseth,
Tore Elias Hoel, Terje Johanssen, Per Olav Kaldestad, Arvid Torgeir Lie,
Eldrid Lunden, Tor Obrestad, Arne Ruste, Marie Takvam, Kjell Erik Vindtorn,
Jan Erik Vold og Einar Økland.
Sigurd Helseth: Taushetens
ekko: fragmenter av en poetikk (1993)
Helseth har delt boka inn i tre deler; Språkets skygge, 10 teser
om poesiens fravær og Det gjennomlevde språket.
Georg Johannesen: Om
den norske tenkemåten: artikler, ytringer og innlegg
1954-74 ([1975] 2004)
Georg Johannesen: Om
den norske skrivemåten: eksempler og moteksempler til
belysning av nyere norsk retorikk 1975-80 ([1981] 2004)
Ole Karlsen (red.): Lyrikk
og lyrikklesninger (1998).
Utgangspunktet for denne utgivelsen var å problematisere enkelte
punkt i Kittang og Aarseths Lyriske strukturer (se under) som
har vært enerådende i universitetenes litteraturstudier siden
den kom på slutten av 60-tallet. Bidragsytere er Erling Aadland,
Atle Kittang, Alvhild Dvergsdal, Eirik Vassenden og Ole Karlsen.
Atle Kittang: Ord,
bilete, tenking: artiklar om fiksjonar (1998)
Litteraturprofessoren skriver her bl.a. om Arthur Rimbaud og Rolf Jacobsen.
Atle Kittang, Arild Linneberg m.fl.:
: Moderne
litteraturteori en antologi ([1991] 2003)
Blant mange tekster om litteratur finnes to som stiller spørsmålet
”Hva er poesi?”. Forfatterne heter Jacques Derrida og Roman
Jakobson.
Arve Kleiva: Det
er synd at noen få skal få ødelegge for alle: essays
| skisser (2003)
Tekster med utgangspunkt i forfatterskapene til blant andre Gunvor Hofmo,
Kristine Næss, Rune Christiansen og Pentti Saarikoski.
Liv Lundberg: Tekstens
etiske øyeblikk og andre essays (2005)
Lundberg skriver i forordet at hun ”har villet lese tekstene med
etisk bevissthet: hvem blir skadelidende, hvilke verdier står på
spill? I tillegg vil [hun] avlese tekstenes egne etiske holdninger, og
[…] diskutere hvordan livet og kunsten henger sammen.” Dette
gjør hun i lesninger av bl.a. Sylvia Plath, Inger Christensen m.fl.
Ernst Malmsten (red.): Nord
poesi 91: dikter och bilder från den nordiska poesihelgen
i Lund 23.-24. november 1991. (1992, flerspråklig)
Med bl.a. Hanne Bramness, Eldrid Lunden og Rauni Magga Lukkari.
Dag Larsen og Arne Ruste (red.):
Og
ordet ble ord: essays om poesi (1998).
Med tekster av Paal Brekke, Jon Fosse, Inger Hagerup, Stig Larsson, Sigmund
Mjelve, Tomas Tranströmer og Jan Erik Vold.
Søren Ulrik Thomsen: Mit
lys brænder: omrids af en ny poetik (1985,
dansk)
Innflytelsesrik dansk poet skriver innflytelsesrik poetikk.
Søren Ulrik Thomsen: En
dans på gloser: ettertanker om den kunstneriske skapelsesprosessen
(2001, finnes både på dansk og i norsk overs.)
Helge Torvund: Håplaust
forelska i sitt eige skjelett: Essay og artiklar om poesi
(1995)
Om poesi generelt og om den til Tor Ulven, Tor Obrestad, Pentti Saarikoski,
Sigmund Mjelve og Sigbjørn Obstfelder m.fl.
Jan Jakob Tønseth: Dikteren
på terskelen: essays (2005)
Her skriver poeten og gjendikteren Tønseth om blant andre Arthur
Rimbaud, Gérard de Nerval, Arnold Eidslott, Azorín, Claes
Gill m.fl.
Tor Ulven: Essays
(1997, med etterord av Henning Hagerup)
Henning Hagerup og Morten Moi har her samlet en rekke av Ulvens svært
lesverdige essays. Blant emnene er poesiene til René Char, Kjell
Heggelund, Øyvind Berg og Emil Boyson.
Eirik Vassenden: Den
store overflaten: Tekster om samtidslitteraturen (2004)
Vassenden er tidligere Vagant-redaktør og er nå
ansatt ved Universitetet i Bergen. I denne boka har han samlet tekster
om samtidslitteraturen, deriblant ”Risiko i poesien”, der
lesning av den svenske poeten Stig Larsson står sentralt og ”Den
store ensomme” om Steinar Opstads Synsverk.
Jan Erik Vold: Entusiastiske
essays: klippbok 1960-75 (1976)
Jan Erik Vold: God
jul med Gertrude Stein og andre essays (2005)
Om bl.a. Gunvor Hofmo, Arild Nyquist, Kate Næss, Kristofer Updal,
Alf Prøysen og Ernst Orvil.
Jan Erik Vold: Poetisk
praksis: 1975-1990 (1990)
En lang rekke poesianmeldelser og andre ytringer om poesi, i tillegg til
essays om Georg Johannesen/Tu Fu, Eldrid Lunden, Frank O’Hara, Ellen
Einan, Einar Økland, Kate Næss m.fl. Samtaler med Noel Cobb,
Johan Fredrik Grøgaard, Sigurd Bodvar, Annie Riis, Rolf Jacobsen
og Harald Sverdrup.
Jan Erik Vold: Storytellers:
en begrunnet antologi (1998, illustrert av Steffen Kverneland)
Storytellers er både en diktantologi, en essaysamling og
et utvalg av gjendiktninger. Omdreiningspunktet er poetiske historiefortellere
fra Wergeland og Rimbaud i forrige århundre, til D.H. Lawrence og
Claes Gill, Paul Celan, Gunvor Hofmo, Wallace Stevens, Ernst Orvil, Inger
Hagerup og fram til Wislawa Szymborska mot slutten av det 20. århundret.
Jan Erik Vold: Tydelig.
33: Essays 1965-1998 (1999)
Under overskrifter som ”Heltene”, ”I det norske”,
”Med andre øyne” og ”Sjanger” samler Vold
her egne essays om viktige norske og utenlandske poetiske forfatterskap.
Som han selv skriver: ”Meningen med litteraturomtale? Peke på
den gode litteraturen som fins, løfte det lesverdige opp i lyset.”
Arnulf Øverland: Verset:
hvordan blir det til? (1959)
En liten pamflett i typisk Øverland-stil med ironiseringer og sterke
meninger om det meste. Her skriver han personlig om rim og rytme og diktningens
egenart. Hør bare her: ”[…] La gå da med rytmen,
men hva skal vi med rim? Nei, sant å si, det vet jeg ikke, det kan
jeg ikke svare på. Ikke annet enn at det er et nydelsesmiddel. (Kanskje
det er derfor, det skal være forbudt?) Slik føler også
et spebarn det, lenge før det lærer å snakke. Det ligger
og pludrer og rimer, lykkelig!”
Gunnhild Øyehaug: Stol
og ekstase: essay og noveller (2006)
Inneholder blant annet fine essays om Catharina Gripenberg, Christophe
Tarkos, Inger Christensen, Radiohead m.fl.
Erling Aadland: Love
itself: et essay om Leonard Cohens sanglyrikk (2003)
I dette langessayet om Cohens sanglyrikk tar utgangspunkt i de to temaene
som Cohen ”nesten manisk kretser omkring”, nemlig kjærligheten
og poesien.
Asbjørn Aarnes: Det
poetiske fenomen (1963)
Aarnes undersøker poesien som selvstendig fenomen, både via
fire norske poeter; Alf Larsen, Gunnar Reiss-Andersen, Emil Boyson og
Claes Gill; og via noen problemområder innenfor poesien.
LÆREBØKER:
Jan Askelund: Diktlesing
for alle: ei innføring i diktanalyse (1972)
André Bjerke: Versekunsten:
rim og rytme (2000 [1980])
Bjerke skriver i forordet: ”Jeg henvender meg ikke til et akademisk
forum, men til den almindelige menneske-leser.” Og videre: ”Dikt
i bunden form er altså mitt tema […]”. Og i første
kapittel kan vi lese:
”Ikke alle har sans for poesi, som kjent. Iallfall er det de færreste
som våger å vedkjenne seg en slik sans, og ulykkelig få
er det som bent frem kjøper og leser diktsamlinger. Allikevel vil
jeg påstå at alle mennesker er født med et poetisk
organ, like reelt som øret og øyet, nesen og tungen. Hos
mange kan det poetiske organ være forkalket i årenes løp;
det kan være sløvet av oppdragelse og skolegang, forherdet
av et mekanisert liv, ødelagt av mangel på bruk. Men det
er medfødt hos alle. Det er ikke noen anatomisk tilfeldighet at
vårt indre øre av form kan minne om en harpe. Selv en ustemt
harpe er et edelt musikkinstrument.” (s.11)
Staffan Björck: Lyriska
läsövningar: trettio svenske dikter (1961)
Oddvar Bjørklund: Å
lese dikt: innføring i litterær analyse til skole-
og studiebruk (1971)
Paal Brekke: Før
var jeg en fisk: om dikt av barn og gamle (1982)
”’Den skapende evne er i oss alle, og den kan aktiviseres
under de vanskeligste forhold.’ Slik skriver Paal Brekke mot slutten
av denne boken. Da har vi fulgt den amerikanske poeten og pedagogen Kenneth
Koch i to av hans prosjekter. Han gikk in i en folkeskole og underviste
på alle klassetrinn i ”dikt-skriving”. Elevene hadde
det morsomt, og resultatene var oppsiktsvekkende. De viste humor og fantasi,
innlevelse og selvoppdagelse.
Jeg er gulvet
Når de går på meg kniser jeg
Professor Koch gjorde det samme også i et pleiehjem, der de fleste
var i 70-, 80-, og 90-årsalderen, og nesten alle på en eller
annen måte syke. Ingen hadde skrevet dikt før. Etter noen
måneder skrev de ikke bare ting som var lesverdige, ofte gripende,
de hadde fått en åpnere nærhet til hverandre, de delte
en virksomhet som var meningsfull. Boken går inn på Kenneth
Kochs metode. Den er full av eksempler på hvordan barn og gamle,
på forhånd uskolerte, kan lære å bruke språket
og ha glede av det […]” (Hentet fra bokas baksidetekst).
Egil Elseth: Ord
i dikt - og vice versa: en lyrisk ABC (1979)
I forordet skriver Egil Elseth: ”Dette er knapt noen bok til å
bli klok av. Den er for mangelfull til det. Dette skulle være en
bok til å bli glad i. Den skulle gi deg god samvittighet, du som
bare går rundt og liker dikt og ikke kan noe for det. Den skulle
gi deg som har et diktkompleks, mot til å investere noen kroner
i en diktsamling. For din egen skyld. Botanikerens viten om støvbærere
og kronblad kan nok drepe gleden ved blomsten. Men ikke nødvendigvis.
Kunnskap om versemål og virkemidler kan vel drepe gleden ved diktet.
Men ikke alltid. Når du etter lesningen har tilegnet deg noen kunnskapsbrokker
og faguttrykk, glem dem! Les så diktet. Og takk for at du tilhører
de privilegerte”.
Boka inneholder bl.a. intervjuer med André Bjerke, Rolf Jacobsen
og Paal Brekke, i tillegg til enkel innføring i diktlesing og noen
av diktets bestanddeler.
Jørgen Fafner: Digt
og form: klassisk og moderne verslære (1989,
dansk)
Grundig innføring i rytmikk, metrikk og ulike versformer, både
de tradisjonelle ”bundne” og de moderne ”frie”
former. De fleste eksempler er hentet fra dansk diktning.
Lars Gustafsson: Strandhugg
i svensk poesi: femton diktanalyser (1982, svensk)
Kritikeren Gustafsson velger ut og analyserer femten dikt han mener er
blant de aller beste svenske gjennom tidene. Her finnes dikt av Tomas
Tranströmer, Gunnar Björling, Erik Johan Stagnelius m.fl. Bare
én kvinne er funnet verdig i Gustafssons ekslusive utvalg, nemlig
Edith Södergran med diktet ”Mitt liv, min död och mitt
öde”.
Tom Hedlund: Att
förstå lyrik (2000, svensk). I serien ”Skrivandets
handverk”.
Andre opplag av en populær svensk bok om lyrikklesning. Hedlund
skriver i forordet: ”Lika lite som i den förra upplagen gör
jag här anspråk på att ha förklarat lyrikens alla
hemligheter. Syftet är snarare att stimulera till läsning. Efter
förmåga har jag forökt förmedla övertygelsen
att lyrikk inte är något fint och främmande och söndagsaktigt,
utan något som hör hemma mitt i livet alla dager i veckan”
og ”är lyriken komplicerad, så beror det på att
vardagen också är det.”
Hedlund introduserer ulike lesemåter og innganger til lyrikken ved
hjelp av en rekke korte lesninger av dikt av bl.a. Verner von Heidenstam,
Lars Norén, Göran Sonnevi, Erik Lindegren, Tua Forsström,
Harry Martinson, Gunnar Ekelöf m.fl.
Christian Janss og Christian Refsum:
Lyrikkens
liv: innføring i diktlesing (2003)
Forfatterne skriver i innledningen at ”Boken er en presentasjon
av lyrikken og en kritikk av et universelt lyrikkbegrep. Vi er mer opptatt
av å få frem spennvidden i den lyriske tradisjonen –
lyrikkens liv – enn av å definere lyrikken entydig.”
Boka inkluderer blant annet også sanglyrikken og noen sider om rap
og poesislam.
Per Olav Kaldestad og Hanne Knutsen (red.):
Diktboka:
Om arbeid med poetiske tekster i skulen (1999 [1984])
Per Olav Kaldestad: På
veg til diktet: rettleiing ved diktskriving i skulen (1990)
Boka bygger på de pedagogiske prinsippene i Per Olav Kaldestad og
Hanne Knutsen (red.): Diktboka. Denne boka tar for seg barns
evne til å tilnærme seg poesi og foreslår noen strategier
for undervisning av poesi, først og fremst i forhold til skriving
og framføring av dikt.
Atle Kittang og Asbjørn Aarseth: Lyriske
strukturer: innføring i diktanalyse ([1969]1998)
Den klassiske innføringen i lyrikkteori og diktanalyse! Første
utgave kom i 1968 og har fulgt litteraturvitenskapen som fag hele tiden
siden den gang. Boka presenterer blant annet nykritikkens nærlesningsprinsipper
og kommer selv med en rekke gode lesninger. 1998-utgaven inneholder et
kapittel som diskuterer utviklingen innenfor lyrikken og lyrikkteorien
i de tretti årene siden boka utkom første gang.
Tom Kristensen: Oplevelser
med lyrik (1957, dansk)
En samling av den danske litteraturkritikeren Tom Kristensens tekster
om bl.a. Heinrich Heine, T.S. Eliot, Federico García Lorca. Gustaf
Fröding, Herman Wildenvey, Arnulf Øverland m.fl.
Hanne Lauvstad: Moderne
sonetter: En studie av form og funksjon i skandinavisk sonettdiktning
etter 1940 (1993)
Denne publiserte doktoravhandlingen inneholder en grundig gjennomgang
av sonetten, dens historiske røtter og særtrekk, men med
særlig fokus på nyere skandinavisk sonettdiktning. Del II,
som undersøker sonetten via temaer som ”Sonetten som gjenkjennelse”,
”Sonetten som portrett”, ”Sonetten som dykkerdrakt”
og ”Sonetten som parodi”, inneholder lesninger av bl.a. André
Bjerke, Olav H. Hauge, Erik Lindegren og Paal Brekke.
Åse Hiorth Lervik: Elementær
verslære (1972)
Hallvard Lie: Norsk
verslære (1967)
Mette Elisabeth Nergård:
Poetikk
og retorikk: en innføring i diktanalyse (1999)
Kari Slyngstad og Arne Torvik: Diktanalyse
(1971)
I forordet står det at ”[f]ormålet med Diktanalyse
er å gi praktiske døme som viser korleis den teoretiske kunnskapen
kjem til nytte når ein vil oppleve litteraturen som kunst. –
Samtidig viser boka korleis ein kan gå fram under arbeidet med ulike
slags dikt. Vi vonar derfor at ho kan bli til hjelp for studentar som
skal øve seg i å skrive litterære analysar.”
I boka finnes analyser av folkevisa Olav og Kari, av dikt av Hamsun, Tarjei
Vesaas, N.B. Landstad, Erik Knudsen samt to alternative analyser av Benny
Andersens ”Den kritiske frø”.
Helge Torvund: Diktkammeret:
å skrive poesi (2002)
De tolv leksjonene i denne boka har tidligere vært presentert på
Dagbladets ”skriveverksted” på nettet, www.dagbladet.no/kammeret/
Tekstansvarlig: Cathrine
Strøm, Galleri
|