Filmmusikk

Filmmusikk er ofte en vesentlig del av filmopplevelsen og er med på å skape og forsterke virkningen som bildene gir. Tenk deg bare en ultra spennende film hvor musikken er vekk, da er den ikke like spennende. Eller en tåreperser uten den triste hjerteskjærende melodien, det gir ikke samme virkning. Fravær av musikk har også en virkning, men her skal det handle om dens veldige tilstedeværelse.

Musikk har vært en del av filmmediet helt fra dets barndom på slutten av 1800-tallet, hvor stumfilmen ble ledsaget av piano og grammofonplater. Etter hvert som filmen utviklet seg ble Hollywood preget av store studioer som ble styrt av de største filmselskapene, og det var vanlig at hvert selskap hadde sine egne komponister, musikere og dirigenter. Som oftest var Hollywood-musikken skrevet i pompøs senromantisk stil for store symfoniorkestre. Det ble laget originale komposisjoner som skulle passe til den informasjonen bildene og dialogene skulle gi.

På 1950-tallet ble andre musikkformer mer vanlig i filmer, blant annet jazz-inspirert musikk og alternativer til den etablerte symfoniske musikken.
Etter hvert som tv-apparatene ble allemannseie fikk det store lerret en konkurrent, og kinoene tiltrakk seg en periode mest ungdom. Populærmusikken vokste frem på denne tiden, og her så filmselskapene en sjanse til å forene film og popmusikk for å fange det unge publikum. I 1957 kom filmen Jailhouse Rock med Elvis, og utover 1960-tallet kom musikaler som West Side Story, og filmer om rockeband som The Monkees og Beatles’ A Hard Days Night.

De siste 50 årene har filmmusikken ofte vært preget av populærmusikk, enten det er pop som er skrevet spesielt for filmen eller man gjør bruk av eldre hit-låter. Mange kommersielle filmer blir utstyrt med en topplåt eller tittelmelodi, slik som 1980-tallets Cat People og Flashdance, sunget henholdsvis av David Bowie og Irene Cara, signert Giorgio Moroder. Noen filmer anvender allerede kjente slagere, slik som Pulp Fiction hvor Quentin Tarantino bruker Neil Diamond og Chuck Berry for å nevne noen, og den engelske Billy Elliot som bruker The Clash og T-Rex .

Men det finnes også mange nyere filmer med symfonisk orkestermusikk, særlig i de store og kostbare produksjonene, for eksempel The Lord of the Rings og King Kong.

Drama / historisk film

The essential Miklós Rózsa : Ben Hur
Med musikk fra blant annet Ben-Hur, El Cid, Quo Vadis og Spellbound

Miklós Rózsa

Disse storslåtte historiske filmene trenger også et slagkraftig soundtrack, og ungareren Miklós Rózsa var den rette mannen til å komponere dette. Rózsa kom til Hollywood i 1940 og ble etter hvert professor i komposisjon ved Universitetet i Los Angeles. Han var en av de første som introduserte et elektronisk instrument sammen med symfoniorkesteret. Det var et instrument som heter theremin, oppkalt etter russeren Lev Sergeivitch Termen (Léon Theremin) som laget et slikt instrument i 1917. Instrumentet var en forløper for synthesizeren og gir en klagende og særpreget klang som er med på å skape en spesiell stemning. Theremin ble mye brukt i science-fiction filmer og spenningsfilmer på 1950-tallet. Særlig i filmen Spellbound av Alfred Hitchcock er instrumentet fremtredende, og Rózsa vant en oscar for musikken til denne filmen. Den gyldne statuetten fikk han også for Ben-Hur, gigant-produksjonen fra 1959 som den gang var verdens dyreste film. Tusenvis av statister krevdes til noen av scenene, og den kjente scenen med stridsvogn-løpet hadde så mange som 15000 statister. Komponisten har også laget musikken til film-noir klassikeren Double Indemnity og alko-dramaet The Lost Weekend. Sistnevnte gjør og bruk av theremin-instrumentet for å understreke den vonde tilstanden hovedpersonen går gjennom. Musikkavdelingen har en dokumentar om Lev Termen og hans spesielle instrument, den heter Theremin: an electronic odyssey. Filmen viser noen dyktige utøvere og vi får historien om Lev Termens ganske utrolige liv. Anbefales!

Western

Ennio Morricone : Movie Masterpieces

The Ennio Morricone Anthology: a fistful of film music

Ennio Morricone

Ennio Morricone ble hyret av regissøren Sergio Leone for western-filmen Per un pugno di dollari (For en neve dollar) i 1964, og deretter samarbeidet de to på en rekke av Leones filmer. Morricones sans for arrangementer og bruk av uortodokse instrumenter og forskjellige lyd-kombinasjoner er svært vesentlige for disse spaghetti-westerns. Tradisjonelle og sentrale western-instrumenter som gitar, fløyte, munnspill og plystring er med, men Morricone tilfører noe helt nytt med elektrisk gitar, kor, soloer og orkester. Dette var ganske dristig og uvanlig. Morricones favoritt-sangerinne høres i mange av Leones filmer, hun heter Edda Dell’Orso og hennes dramatiske ordløse vokal skaper en særegen effekt. Særlig i C'era una volta il West (Ondt blod i vesten) er den vakre sopranstemmen fremtredende.

Musikken til Morricone påvirker altså essensen i disse filmene, og bidrar til å øke spenningen når man ser nærbilder av karakterene som skuler på hverandre og venter på hvem som skal trekke våpenet først. Kjenningsmelodien til filmen Il buono, il brutto, il cattivo (Den gode, den onde og den grusomme) er samplet utallige ganger og kjent for de fleste. Fantastisk filming, gode skuespillere og morsomme replikker gjør mange av Leones western-filmer svært underholdende. Morricones superbe musikk gjør dem til udødelige klassikere.

Morricone har også laget musikk til flere italienske Giallo-filmer av horror-maestro Dario Argento, samt spenningsfilmer som The Thing, Frantic og The Untouchables. Men det er ikke bare westerns og spenning Morricone er god på, han står og for musikken til det italienske nostalgi-dramaet Cinema Paradiso, og den romantiske filmen Malèna med den skjønne Monica Belluci i hovedrollen. Hans merittliste som komponist i internet movie database teller så mange som over 500 filmer, så Morricone er en aktiv mann!

Spenning

Bernard Herrmann : the film scores

Bernard Herrmann

Bernard Herrmann ble født i New York i 1911 og startet sin formelle musikkutdannelse i 1927. Om lag ti år senere jobbet han for radio, blant annet med Orson Welles som hadde skremt vettet av amerikanerne med sin meget autentiske versjon av H.G. Wells science-fiction roman The War of the Worlds. Så autentisk at radiolytterne faktisk trodde at en invasjon fra Mars foregikk! Herrmann og Welles jobbet sammen med drama-serien ”The Mercury Theatre on the Air”, og i 1941 ble Herrmann invitert til Hollywood av Welles, han ville bruke komponisten til sin nye film Citizen Kane.

På 1950-tallet begynte Herrmann et langvarig samarbeid med regissøren Alfred Hitchcock, og komponerte musikk til flere av Hitchcocks mest kjente filmer som Vertigo, North by Northwest, Psycho, The Birds og Marnie. I horror-klassikeren Psycho valgte Herrmann å kun anvende stykere, noe som fungerer aldeles utmerket. Den berømte dusj-scenen ville Hitchcock opprinnelig ha uten musikk, men Herrmann fikk overtalt han til å la de skremmende klippene bli akkompagnert av sylskarpe, skrikende strykere. Musikken har gjort sitt til at dette er en av filmhistoriens mest kjente og uhyggelige scener. Herrmanns siste arbeid var for Martin Scorsese med filmen Taxi Driver fra 1976. En ung Robert De Niro spiller en taxi-sjåfør i New York som etter hvert blir mer og mer ustabil. Musikken reflekterer hans sinnsstemning og omgivelser. Et avslappende jazz-aktig tema med saksofon avspeiler nattelivet og de endeløse timene i trafikken, mens undergangen og psykosen fremheves ved blåsere og trommer i kjent Herrmann-stil.

John Williams : Jaws – music from the original motion picture soundtrack

John Williams : The Star Wars Trilogy

John Williams

John Williams er en av tungvekterne innen filmmusikk, han har komponert musikk eller vært involvert i arbeidet med musikken til hundrevis av filmer. Noen av de mest kjente er Jaws (Haisommer), Superman, Star Wars filmene, E.T., Indiana Jones, Schindlers List og Harry Potter filmene. Han har vunnet flere priser for sitt arbeid, blant annet fem Oscar-statuetter. Han har også skrevet mange konsertstykker og samarbeidet med den verdenskjente cellisten Yo-Yo Ma med utgivelsen Yo-Yo Ma plays John Williams.

I 1975 kom spennings- filmen Jaws av Steven Spielberg, som handler om hvordan et lite samfunn i en badeby blir terrorisert av en stor, blodtørstig hvithai. Filmen er veldig spennende og Spielberg lar oss ikke se haien før ganske langt ute i filmen. John Williams musikk er storartet og øker intensiteten. Williams bruker et ledemotiv hver gang haien dukker opp, et slags advarende tema, og når haien så kommer uten at musikken er der først…da skvetter man!

Williams musikk til Star Wars ble svært populær og soundtracket ble et av de mest solgte når det gjaldt symfonisk instrumentalmusikk. Williams ga den tradisjonelle filmmusikken en oppblomstring og filmlyden ble forøvrig også forbedret på denne tiden med Dolby stereo.

Music from Twin Peaks

Mulholland Drive soundtrack

Lost Highway soundtrack

Angelo Badalamenti

Kult-serien Twin Peaks tiltrakk en hel del tilskuere på begynnelsen av 1990-tallet, og regissøren David Lynch samarbeider ofte med komponisten Angelo Badalamenti. Det var dette samarbeidet som satte fart i karrieren til Badalamenti, og han har bidratt til musikk i en lang rekke filmer og tv-serier. Det er sammen med Lynch at Badalamenti har gjort seg mest bemerket, og filmer som Blue Velvet, Twin Peaks - fire walk with me, Lost Highway og Mulholland Drive er alle preget av komponistens spesielle og mystiske toner.

Badalamenti er veldig god til å balansere mellom en dyster og mørk melodiføring og litt lysere og lettere toner som gjerne er preget av jazz. Den kombinasjonen passer godt i David Lynchs bisarre og fantastiske univers. Sangerinnen Julee Cruise bidrar med sin magiske og praktfulle stemme på Twin Peaks soundtracket med sangene Falling, The Nightingale og Into the night. Disse tre sangene ble opprinnelig utgitt et par år før Twin Peaks kom, på et album som heter Floating into the night som Cruise lagde i samarbeid med Lynch og Badalamenti. Filmen Lost Highway fra 1997 bruker i tillegg til Badalamenti sanger av blant annet David Bowie, Smashing Pumpkins og Rammstein. Sistnevntes album Herzeleid ble visstnok spillt på fullt volum under innspillingen av Lost Highway, og crewet var helt ville etter den tyske gruppen. Lynch har for øvrig også regissert en av Rammsteins musikkvideoer.

Biblioteket har en god samling CD'er med filmmusikk fra både nye og gamle filmer. Det finnes også ulike bøker om filmmusikk og lyd, samt noter til filmer og musikaler.

Det visuelle øre : filmmusikkens historie

Den lyttende tilskuer

Filmlyd & filmmusik

Film music : a neglected art

Film music : critical approaches

Film music : fundamentals of the language

Mørkets musikk : musikk i norske kinofilmer

Lenker:

http://www.bergen-filmklubb.no/Artikler/FILMMUSIKK.html

Peter Larsen, professor ved UIB forteller om filmmusikk.

www.imdb.com

Den største filmdatabasen på internett.

http://www.notam02.no/nmi/film/

Database over norsk filmmusikk. Her kan søkes etter melodier, slagere, komponister / tekstforfattere etc.

http://www.filmmusicsociety.org/

http://www.filmmusicmag.com/

Amerikanske tidsskrifter om filmmusikk. Nyheter, lenker, jobbtilbud etc.

http://www.bergen.folkebibl.no/cgi-bin/websok

Søk etter filmmusikk og annet i bibliotekets base.

Tekstansvarlig: Vibeke Garrod, Musikkavdelingen