Opera: smakebiter

Opera er en dramatisk kunstform med opprinnelse i Italia. Her er det musikken, både vokal og instrumental som står sentralt. Den visuelle opplevelsen er også viktig og det brukes kostymer og scenografi for å skildre tid, sted og omgivelser. Sangerne og rollene de spiller hører vanligvis inn under noen hovedtyper av stemmer, hvor sopran og mezzosopran er de kvinnelige og tenor og baryton og bass er de mannlige. Det er ofte sopranene og tenorene som får de flotteste og mest populære rollene i operaene.

Opera oppstod som underholdning for ulike fyrstefamilier på slutten av 1500-tallet. I Norge fantes det ikke noe fyrstehus som kunne kalle kunstnere til sitt hoff, og dette landet langt i nord ble stående ganske utenfor på denne tiden. I 1749 fikk Christiania besøk av en italiensk opera-trupp med den kjente tyske Christoph Willibald Gluck som kapellmester, og etter hvert fikk nordmennene mer kjennskap til de store operaverkene gjennom utenlandske gjestespill. Men først i 1883 ble det etablert en egen fast operascene. Tivolioperaen ble denne kalt, og var drevet av Olefine Moe og svenske Matilda Lundström. Her ble det vist store verker som Carmen og La Traviata, men driften varte knappe tre år.

Når det gjelder norske operaverk kan nevnes Kosakkene som ble lansert i 1897 med musikk av Catharinus Elling. Verket er inspirert av den russiske forfatteren Nikolaj Gogol og hans Taras Bulba. Dette er den første nasjonale storopera vi kjenner til, før det var det syngespill det gikk i. Elling var en mester i korbehandling og stykket ble godt motatt. Bjørnstjerne Bjørnson hadde tanker om en norsk opera og i 1873 ville han ha Edvard Grieg med på prosjektet som skulle handle om Olav Trygvason. Grieg gikk i gang med å komponere, men hadde ikke nok tekstunderlag og ba Bjørnson om mer. Arbeidet gikk litt i stå og Grieg konsentrerte seg da om å lage musikk til Ibsens Peer Gynt. Bjørnson ble fornærmet og det kom til et brudd mellom de to geniene som varte i mange år. Tre scener ble uansett ferdig og operafragmentet har senere blitt oppført flere ganger.

Carmen
Georges Bizet

Carmen er en fransk opera i fire akter som er basert på Prosper Mérimées novelle fra 1845. Handlingen i operaen er lagt til området rundt Sevilla i Spania, hvor den vakre sigøynerjenta Carmen setter hjerter i brann og skaper intriger og drama på høyt nivå. Don José er mannen hun vil ha, men han er allerede forlovet med den unge Micaëla. Det bryr Carmen seg slett ikke om, hun vil erobre Don José. Hun er en ettertraktet ung dame og mange menn prøver å kurtisere henne men de blir alle avvist. Don José er egentlig en rettskaffen mann og soldat, men mister fullstendig hodet når Carmen øser ut med sine kjærlighetserklæringer og danser for han. Don José er i Carmens klør og vil nå gjøre alt Carmen ber om. Hun krever at han svikter sine plikter og deltar i smuglerbanden hun er med i, på den måten kan han bevise at han virkelig elsker henne. Don José dukker opp hos smuglerne, men nå er ikke lenger Carmen interessert. Hun har sett seg ut en annen mann, tyrefekteren Escamillo. Carmen og hennes venninner leser i kort og der de andre jentenes kort forutser kjærlighet og velstand viser Carmens kort bare død og undergang for henne og José…

George Bizet startet på Carmen sommeren 1872 og prøvene skulle begynne høsten 1873. Men det oppstod problemer med å få besatt den kvinnelige hovedrollen. Det at hovedpersonen dør var ikke særlig populært og da Carmen ble vist var de fleste kritikerne negative til stykket. Bizet døde kort tid etter operaens debut og fikk dessverre ikke oppleve hvordan Carmen kom til å bli en av verdens mest spilte og populære operaer. Musikken i stykket er full av spennende rytmer og er inspirert av spansk folkemusikk og flamenco. Noen av de mest kjente melodiene fra Carmen har fått sitt eget liv utenom operaen, blant annet ouverturen, Habanera og Toreador sangen. Habanera er en musikk-stil med opprinnelse fra Cuba og i Carmen brukes melodien fra en habanera kalt El Arreglito. Bizet trodde melodien var en folkesang men den var faktisk komponert av spanjolen Sebastian de Yradier. Denne vakre arien i Carmen er kjent som L'amour est un oiseau rebelle (kjærligheten er en vill fugl), og en fremførelse som er verdt å merke seg er av den legendariske Maria Callas!

Salome
Richard Strauss

Salome ble skrevet på fransk av Oscar Wilde høsten 1891. Teaterstykket ble satt opp i Paris i 1896 til blandete kritikker. De victorianske moralistene i England mente Wilde hadde gått for langt og forbød det. Stykket ble spilt ved små og private fremføringer rundt omkring og komponisten Richard Strauss overvar en slik forestilling i Tyskland. Strauss ville lage musikk til stykket og operaen Salome hadde premiere i Dresden i 1905. Dette var hans første store operaverk.

Legenden om Salome stammer blant annet fra nytestamentets evangelier Matteus og Markus. Profeten Johannes Døperen (Jochanaan) holdes innesperret i et fengselskammer under jorden og forkynner at den fordervete verden skal gå under og en ny tidsalder vil komme. Det er Kong Herodes som holder han fanget fordi han offentlig har fordømt Dronning Herodias og kongen er livredd for profetens dommedagsforkynnelse. Salome er Herodes stedatter som kongen er lidenskapelig besatt av. Salome hører Jochanaans ord fra fengselskammeret og krever å få se profeten. Hun gripes av et vilt begjær og vil røre og kysse profeten. Han avviser den elskovssyke Salome og dette får drastiske følger. Kong Herodes vil se Salome danse og sier at han vil gi henne hva som helst hvis hun sier ja. Dansen Salome utfører kalles ”de syv slørs dans” der hun til slutt kaster det siste sløret og danser naken. Smykker eller halve kongeriket interesserer ikke Salome, prisen hun skal ha for sin dans er Johannes Døperens hode på et sølvfat…

Strauss skrev operaen på grunnlag av Hedwig Lachmanns tyske oversettelse av Wildes skuespill. Strauss hadde vært på en reise i Egypt i 1892 og ville gjerne forsøke å blande orientalske rytmer med vestlig orkestermusikk. Han brukte blant annet instrumentet Heckelphon, en slags bass obo hvis lyd kan minne om en arabisk obo. Wilde beskrev Salome som en tenåring, mens Strauss komponerte rollen til en moden og kraftfull sopran. Å forene dette er en utfordring og scenen ”de syv slørs dans” krever i tillegg danseferdigheter. I mange oppsetninger har det vært vanlig å la en eldre sopran synge rollen mens en yngre stand-in tar seg av den erotiske dansen. Salome har vært spilt av mange kjente store sopraner, blant annet svenske Birgit Nilsson, tyske Hildegard Behrens og finsk-canadiske Eilana Lappalainen som gjestet Bergen og Grieghallen i 2005.

Turandot
Giacomo Puccini

Handlingen i denne operaen foregår i Peking i Kina, hvor den vakre prinsessen Turandot driver et blodig spill med gifteklare menn for å tilfredsstille sin hevnelyst. En kvinne i Turandots slekt ble en gang myrdet av en fremmed prins og som hevn vil hun straffe menn på en grusom måte. For å få Turandot til hustru må tre gåter løses og prisen for å svare feil, er døden. Både folket og keiserrikets ministre er motstandere av dette skrekkregimet men Turandot er iskald og hjerteløs. Vendepunktet kommer da en ung, ukjent mann utfordrer prinsessen og han klarer utrolig nok å løse de tre gåtene. Den unge mannen er den kamuflerte prins Calaf, hvis far er en konge i landflyktighet. Turandot blir fortvilet og Calaf som er en nobel mann vil ikke tvinge prinsessen til å gifte seg. Han stiller Turandot en gåte; ”Si meg mitt navn før natten er omme, og ved morgengry skal jeg da være klar til å dø”. Turandot setter himmel og jord i bevegelse for å finne Calafs navn og bestemmer at ingen i Peking skal sove før gåten løses. Det blir en kamp mot tiden, og for Turandot en kamp mellom hennes stolthet og hennes følelser for Calaf.

Turandot ble skrevet som et teaterstykke av Carlo Gozzi i 1772 og var mer lystig og sarkastisk enn den tolkningen Puccini kom til å bruke. Puccini baserte sitt verk på Friedrich Schillers adaptasjon av Turandot og her var tonen ganske alvorlig, symbolsk og moralsk.

Turandot var komponistens siste opera som han etterlot seg ufullendt. Hans elev Franco Alfano gjorde den ferdig ved hjelp av Puccinis utkast og operaen ble første gang oppført i 1926. Puccini leste mange bøker om Kina og kinesisk kultur og musikk, og han hadde en musikkboks med kinesiske melodier. Puccini brukte mange originale kinesiske toner som inspirasjon og forskjellige komplekse teknikker for å få en orientalsk klang. Turandot er et musikalsk fyrverkeri med mange raske overganger og en imponerende kombinasjon av det tradisjonelle med det moderne. Den mest berømte arien i Turandot er Nessun dorma og den brukes i nyere tid i alt fra spillefilmer til store idrettsarrangementer.

Tannhäuser
Richard Wagner

Wagner skrev både tekst og musikk til denne operaen i tre akter, bygget på de tyske legendene om ridderen Tannhäuser og sangkonkurransen i Wartburg. Den ble uroppført i Dresden i 1845.

Operaen foregår på 1200-tallet og handler om mannlige visesangere i den tyske middelaldertradisjonen. De fleste visene handlet om kjærlighet og emnet i Tannhäuser er motsetningen mellom den sanselige, erotiske kjærligheten og den kristne, kyske kjærligheten. Tannhäuser har i lang tid vært gjest hos kjærlighetsgudinnen Venus, men vil tilbake til jorden. Han klarer å motstå den forføreriske Venus og erkjenner at for de dødelige er evig nytelse kun til forbannelse. På jorden kommer han til Wartburg hvor det avholdes en sangkonkurranse og her gjenforenes Tannhäuser med den vakre Elisabeth som har ventet på han. Sangerne skal synge om kjærlighetens sanne vesen og Tannhäuser synger om de sensuelle gleder og hyller Venus. Dette anses som en synd og en skandale og Tannhäuser får alle mot seg. For å få syndsforlatelse må han følge pilgrimene til Roma og få pavens nåde, ellers vil han bli erklært fredløs. Elisabeth venter på Tannhäuser og håper han skal komme tilbake. Paven har krevd det umulige at Tannhäuser først får forlatelse når pavens stav skyter grønne skudd. Tannhäuser slites nok en gang mellom den rene Elisabeth og Venus’ trolldom og det store spørsmålet er om han kan forløses fra sin synd.

Wagners musikk tjener det dramatiske uttrykket og det er en utpreget enhet av drama og musikk. Handlingen har ytre og indre aspekter, og der sangen gjengir de ytre hendelsene er det orkesterets musikalske utformning som viser det indre dramaet. Wagner bruker ledemotiver som assosierer og symboliserer de forskjellige personene, deres følelser og de ulike hendelsene. Musikken er svært sammenhengende og det fokuseres på den uavbrutte helheten.

Dette var noen smakebiter av forskjellige operaer du kan finne på musikkavdelingen. Vi har mye å velge mellom av både inspillinger på CD og videoer/DVD'er i tillegg til en stor bok- og notesamling.

Lenker:

Nettbiblioteket

http://www.operabergen.no/

http://www.operavest.no/

http://huminf.uib.no/~huin105-14/index.htm

http://www.metoperafamily.org/metopera/discover/stories/index.aspx

http://www.operaen.no/

http://www.grieghallen.no/main.asp

Tekstansvarlig: Vibeke Garrod, Musikkavdelingen

Sist oppdatert 15. september 2006

©Bergen. Off. Bibliotek