|
|
SØK | ||
| Om biblioteket | ||||
| Tema | Musikk | Litteratur |  |
|
| Utstilling | Edvard Grieg arkiv | Kunst og kultur | ||
| Lesetips | Lokalhistorie | Vestlandsforfattere |  |
|
| Prosjekt | For barn | Ut i verden | ||
Rapport om Barneprosjektet
Prosjektrapport:
Utprøving av on-line referansetjenester fra Bergen off. Biblioteks Nettbibliotek i samarbeid med utvalgte skoler.
av Kari Mestad
Innledning:
Bergen Off. Bibliotek tilbyr gjennom Barneavdelingens nettsider en on-line referansetjeneste til barn. Internett inneholder mye stoff om de fleste emner, og det kan være vanskelig for barn å finne frem til de beste sidene. Det er her nettbibliotekaren kan hjelpe dem. Tjenesten har ikke vært aktivt markedsført. En bibliotekar har hatt ansvaret for å svare på spørsmålene som er kommet inn. Tjenesten forutsetter ikke at brukerne har e-post adresse. Svarene til innsenderne uten e-postadresse blir lagt ut på en egen "spørsmål og svar" side på Nettbiblioteket. Bibliotekets on-line referansetjenesten kan sammenlignes med telefonisk henvendelse eller personlig fremmøte på biblioteket. Brukeren skal få et mest mulig fullverdig svar over nettet.
I perioden fra april B98 til februar B99 fikk barneavdelingen inn 26 spørsmål. Halvparten av spørsmålene var skolerelaterte. Biblioteket ønsket å vurdere viktigheten av at barn/elever får umiddelbart svar etter at spørsmålet stilles, og om det i den sammenhengen var hensiktsmessig å ha "betjente åpningstider" på Nettbiblioteket. For å få utprøvd dette ble det satt i gang et prosjekt hvor biblioteket skulle samarbeide med et par skoler i Bergensområdet. Skolene måtte ha e-postadresse, men ellers ble det ikke stilt krav til spesielle IT-ferdigheter. To skoler meldte sin interesse. Krokeide skole, en liten skole på 81 elever, og Kringlebotn skole, en stor skole på 500 elever. Det ble også tatt kontakt med Eidfjord skole for et mulig samarbeid, men siden vi ikke fikk noen tilbakemelding på henvendelsen, ble de ikke med på prosjektet.
Prosjektsbeskrivelse:
Formål: Å utprøve betydningen av umiddelbar svartid på on-line referansetjenste for barn.
Prosjektets varighet: Fra skolestart høsten 1999 til og med desember 1999.
Medvirkende skoler: Kringlebotn skole - 500 elever og Krokeide skole - 81 elever
Ansvarlig : Kari Mestad og Kristin Valeur Børresen
Før prosjektet startet ble det holdt informasjonsmøter for lærerene på de to skolene. Møte på Krokeide ble holdt den 17. august. Tilstede fra biblioteket var Kristin Valeur Børresen og Kari Mestad. Møte på Kringleboten ble holdt etter skoletid, 30. august. Kari Mestad informerte lærerene om prosjektet.
Den betjente tjenesten var åpen for skolene mandag, tirsdag og onsdag fra 900 til 1130. I dette tidsrommet satt en bibliotekar vakt foran PC'n for å svare på de spørsmålene som kom inn. Kristin Valeur Børresen hadde ansvaret for vakten mandag, mens Kari Mestad tok seg av de spørsmålene som kom tirsdag og onsdag. I tillegg var det satt opp en bakvakt som kunne steppe inn hvis en av de faste bibliotekarene ikke kunne møte. Bibliotekaren på vakt hadde ansvaret for å svare på henvendelsen umiddelbart, enten for å gi svaret eller for å opplyse hvor lang tid hun trengte på spørsmålet. Anslått tidsbruk på et spørsmål ble satt til ca. 2 - 1 time alt etter vanskelighetsgraden på spørsmålet.
Tjenesten var tenkt å fungere som et hjelpemiddel for elevene i skolearbeidet. Tilbudet bestod først og fremst i at bibliotekaren fant frem til relevante nettressurser. I de tilfellene hvor det ikke fantes godt nok stoff på nettet, tilbød vi dem å fakse eller scanne materiale fra bøker og leksikon. Hvis elevene ønsket å låne bøker, leverte bokbussen dem til skolene. Bokbussen hadde opprettet to nye stopp på skolene for å gi dem dette tilbudet. Bibliotekaren hadde også ansvaret for å delegere søking etter boklig materiale til bibliotekets øvrige ansatte. Spørsmål om lokale forhold i Bergen ble gitt til Lokalsamlingen. Det sikret at vi utnyttet den kompetansen som fins på biblioteket innen de enkelte felt.
Gjennomføring:
| August | September | Oktober | November | Desember | SUM | |
| Krokeide | 3 | 0 | 3 | 1 | 0 | 7 |
| Kringleboth | 1 | 9 | 3 | 1 | 2 | 16 |
| M/ epostadr. | 0 | 7 | 4 | 5 | 3 | 21 |
| U/ epostadr. | 0 | 7 | 4 | 5 | 3 | 19 |
Biblioteket fikk til sammen tjuetre e-poster fra de to skolene. I gjennomsnitt kom det ca. tre poster i måneden fra elevene.
Krokeide skole: Vi fikk til sammen syv henvendelser fra Krokeide skole. Fem av spørsmålene kom fra lærerne. Hoveddelen av henvendelsene gjaldt prosjekter lærerne skulle sette i gang med, og som de trengte stoff til. De ville først og fremst ha pekere til relevante nettsider og kopier fra bøker. Bøker som de ønsket å låne ble sendt med bokbussen til skolen. Det kan se ut som at lærerne brukte tjenesten som en informasjonskilde i deres forberedelser til timene.
Vi fikk bare to spørsmål fra elevene, og de kom fra samme elev. Jeg ser ikke bort fra at flere elever samarbeidet om disse postene, og at de sendte inn spørsmålene på samme e-postadresse. Henvendelsene fra elevene gjaldt stoff om ulike sjødyr som de skulle ha til et prosjekt om havet. Skolen hadde flest prosjekter i oktober og november. Av de syv henvendelsene vi fikk kom fire i dette tidsrommet.
Kringlebotn skole: Av de seksten spørsmålene som vi fikk fra Kringlebotn, kom fire fra lærerne og tolv fra elevene. Fem spørsmål kom fra klasse 7b, fire kom fra klasse 6a og ett kom fra klasse 7a. I tillegg fikk vi to e-poster uten opplysning om klassetrinn. Alle spørsmålene fra elevene gjaldt oppgaver og prosjekter. Vi fikk ingen "quick reference" - spørsmål som vi kunne svare på umiddelbart. I de fleste tilfellene kunne vi hjelpe dem med pekere til nettressurser, men hvis vi ikke fant stoff om emnet på nettet, kopierte vi fra bøker og fakset eller scannet det til skolen. Vi sendte boklig materiale med bokbussen, og gav tilbakemelding til innsenderen om at det ble gjort. Disse bøkene ble ikke hentet. I ett tilfelle brukte vi skolepost. Det gjaldt en lærer som ønsket å låne ca. 50 bøker.
Ni av de seksten postene kom i september. Det var like etter at vi hadde vært på skolen og informert om prosjektet, og tjenesten hadde nyhetens interesse. Etter hvert som høsten gikk kan det se ut som at lærerene glemte tilbudet. Kringlebotn skole har noe de kaller tema-, prosjekt- eller verkstedsdag(tpv) en gang i uken. Da kan elevene selv velge hva de ønsker å skrive om. Elevene fra 5., 6. og 7. klasse hadde tpv-dag hver tirsdag. Dette pågikk i hele høst, men vi kan ikke se at det kom flere henvendelser fra skolen tirsdager enn andre dager.
Andre: Vi fikk til sammen tjuetre henvendelser fra de to skolene. Til sammenligning fikk vi førti spørsmål fra andre brukere i samme tidsperiode. Tjueen av dem var med e-postadresse og nitten var uten e-postadresse. Fra april -98 til februar -99 fikk vi inn tjueseks henvendelser. Det viser at flere har oppdaget verdien av tjenesten. Spørsmålene vi fikk gjaldt først og fremst ønske om stoff til skoleoppgaver, men vi fikk også inn en del "quick reference" - spørsmål og spørsmål etter spesifikke bøker.
Svartid: Vi brukte fra ½ til 1 time på å gi fullstendig svar på spørsmålene. På spesielt vanskelige spørsmål kunne det ta opp til 2 timer før vi kunne gi et svar. Det var mer tidkrevende enn forventet å finne relevant informasjon på Internett. Problemet var først og fremst å finne gode norske nettsider som passet for barn. I noen tilfeller henviste vi til engelske sider. Vi gjorde dette bare i tilfeller hvor det var mulig å finne sider som var enkle nok til at barna kunne lese dem. Det tok også tid å gå gjennom det boklige materialet biblioteket hadde på emnet for å finne noe som kunne fakses eller scannes til innsenderen.
Problem: Vårt største problemet var at spørsmålene kom utenom den betjente åpningstiden. Ofte fikk vi ikke postene før kl. 1130- 1330, og noen poster kom på dager vi ikke hadde vakt foran PC'n. Det gjorde at det tok det lenger tid enn det burde før vi fikk gitt tilbakemelding til innsenderen. Det kan se ut som at deres behov for å bruke tjenesten ikke stemte med vår åpningstid. Vi fikk ingen tilbakemelding om dette før prosjektet startet, og vi fikk heller ingen klager underveis. Dermed kan det tyde på at de var fornøyde med den hjelpen de fikk på tross av forsinkelsen.
I noen tilfeller kom det post uten e-postadresse. Vi informerte lærerene om at det var viktig at e-postadressen var med. Folk flest er vant til at adressen automatisk kommer med når de sender e-post, og det er nok grunnen til at noen glemte å sende den til oss. Hvis vi fikk flere poster fra en klasse samme dag, sendte vi posten til klassen og håpet at svaret kom frem til riktig avsender.
Levering av bøker via bokbussen viste seg også å være et problem. Bokbussen besøkte skolene hver fjortende dag. På Kringlebotn stoppet bussen kl. 1515, altså etter elevenes skoletid. I de tilfellene innsenderen ønsket å låne spesielle bøker gav vi beskjed om at de kunne hentes på bokbussen. Disse bøkene ble ikke hentet. Det er naturlig at eleven ikke orket å vente til lenge etter skoletid for å få bøkene. Bokbussstoppet på Krokeide fungerte bedre fordi det var lagt til skoletiden. Krokeide har et dårlig skolebibliotek så lærerene var svært fornøyde med bokbussen og den muligheten den gav dem til å få tak i bøker.
Vurdering:
Ut fra antallet henvendelser vi mottok fra skolen kan det se ut som tjenesten ble lite brukt i undervisningen. Det kan være flere årsaker til dette. For det første var tilbudet nytt, og det tar tid før nye tjenester blir innarbeidet i undervisningen. Rektor på Krokeide skole mente at tjenesten kom litt brått på lærerne, og at de trengte mer tid før de så verdien av tilbudet. Hun mente at for at lærerne skulle bruke tjenesten mer aktivt så måtte den gå inn som en del av undervisningsplanen på skolene. For uten at lærerne ser nytten av tjenesten vil heller ikke elevene bruke den.Forutsetningene for å ta i bruk tjenesten var ulike på de to skolene. Lærerne på Krokeide skole gav uttrykk for at elevene var vant til å klare seg med skolebøkene og skolebiblioteket. Krokeide skole er ganske nye på data, og vi fikk inntrykk av at elevene ikke bruker Internett og e-post jevnlig. Det var derfor naturlig at lærerne benyttet tjenesten mest først. De av lærerne som lot elevene bruke tjenesten var svært godt fornøyd med tilbudet. Særlig mente de at raskt svar var viktig for elevenes motivasjon til å arbeide videre med oppgavene. Når elevene søkte selv gikk mye tid bort i unyttig surfing. Ved å få henvisninger fra oss mente lærerene at elevene arbeidet mer konsentrert.
Kringlebotn skole har derimot et godt utbygd datatilbud til elevene. De har datamaskiner tilgjengelige i alle klasserom. Fra 4. klasse og oppover har de Internett på maskinene. Vi fikk inntrykk av at elevene hadde god erfaring med å bruke Internett og e-post, og at de i stor grad klarte å finne frem til stoff på nettet selv. Kringlebotn er en stor skole med ca. 500 elever. Ut fra antallet elver er ikke tolv henvendelser mye, men en bør ta med i betraktningen at to og tre elever ofte samarbeidet med å sende inn spørsmål. I tillegg begynner ikke elevene på Kringlebotn for alvor med prosjektoppgaver før i 5. klasse. Det er nok hovedgrunnen til at de fleste henvendelsene kom fra 6. og 7. klasse. Vi kunne ikke forvente å få post fra 1. - 4. klassetrinn, så brukergrunnlaget var atskillig mindre enn skolens totale elevantall skulle tyde på. Sett ut fra disse momentene var ikke responsen fra Kringlebotn så dårlig som først antatt.
Konklusjon:
Formålet med prosjektet var å se på betydningen av rask svartid på on-line referansetjeneste for barn. En forutsetning for å kunne gi rask tilbakemelding var at vi hadde betjente åpningstider på nettet. Det er vanskelig å gi en entydig konklusjon på hvor viktig rask tilbakemelding var for elevene. Erfaringene til lærerene på Krokeide tyder på at det var viktig for barna, men siden vi bare fikk to poster fra dem er det vanskelig å legge for mye vekt på det. Et momentet vi kan se på er det store antallet poster som kom utenom den oppsatte åpningstiden. Grunnen til dette kan være at elvenes behov for å bruke tjenesten ikke stemte overens med våre åpningstider. Elevene vil ha bruk for tjenesten til ulike tider, og det vil være umulig for biblioteket å tilpasse åpningstidene til elevenes skiftende behov. Noen ganger kan nok rask svartid være avgjørende for barna, men i de fleste tilfellene ser det ut som at det er nok at får svar på henvendelsen. Det kan dermed se ut som en fleksibel tilgjengelighet er viktigere for dem enn at de får umiddelbar tilbakemelding på spørsmålene. Vårt inntrykk er at barneavdelingens eksisterende on-line referansetjeneste allerede er en god nok tjeneste for barna, og at en betjent åpningstid ikke har stor nok betydning til at en slik tjeneste vil ha noe for seg.
| Tema | Musikk | Litteratur | Søk |
| Utstilling | Kunst og kultur | MappaMi | |
| Lesetips | Lokalhistorie | Ut i verden | Kikkhullet |
| Prosjekt | For barn | Vestlandsforfattere | Om biblioteket |