Intervju med Pål Gitmark Eriksen i anledning nettbibliotekets prosjekt ”Vestlandsforfattere”

Den 9.oktober 2003 sendte biblioteket ut en serie spørsmål til forfattere tilknyttet vestlandet. Spørsmålene er gjengitt i kortform.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

Jeg liker å skrive både tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, av og
til dagen igjennom. Etter en utgivelse arbeider jeg lite, og så øker det på
etterhvert som et nytt prosjekt tar form.

Litt om bakgrunnen din?

Har ingen formell skrivetrening bortsett fra en nokså typisk
universitetsutdannelse. Jeg begynte imidlertid tidlig å skrive dikt, blant
annet fordi det fremkalte en ukjent glede å beskrive omgivelsene med mine
egne ord.

Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med, gir det
mening for deg å litterært snakke med denne familien?

Jeg er i liten grad opptatt av litterære tradisjoner. Dels fordi dette er et
litteraturvitenskapelig felt, og dels fordi det er mye mer enn litteratur
som inspirerer meg. Som forfatter har jeg opplevd at det å lese først
og fremst hjelper i forhold til å beherske en form. Når det er sagt, så
har jo T. S. Eliot forlengst påpekt at all litteratur er i et slags
slektskapforhold, og det må jeg gi ham rett i. Tradisjonene utfyller
hverandre, enten de markerer en avstand til hverandre eller bygger videre på
hverandre. Jeg kan ha utbytte av å lese så vidt forskjellige tradisjoner som
surrealisme og romatikk, men det er ikke tradisjonen i seg selv, men gjerne
utdrag av en mer overskridende karakter som treffer meg.

Hva er det som driver deg til å skrive?

Å se ting på en annerledes måte?

Hvordan forholder du deg til begrepene Biografi og Minne i egen skriving?

Biografisk stoff opptrer sjelden og i så fall inndirekte i skriveriene mine.
Begrepet minne er uansett relevant, ettersom jeg tror at det å skrive (også)
kan være en måte å huske på.

Pål Gitmark Eriksen på Vestlandsforfattere

© Bergen Off. Bibliotek